Hopp til innhold

Forankring av ubekymret velbehag i intime relasjoner

Enkelte forteller ta de får mye tanker i intime situasjoner. Tanker som skaper utrygghet. For eksempel at de plutselig blir så selvsentrerte at de begynner å bekymre seg. Det er selvfølgelig ikke det de ønsker.

Siden kropp og sinn henger sammen kan vi "forankre" en sinnstilstand til en kroppslig følelse. Dette gjøre vi ubevisst, men vi kan også gjøre det bevisst. Når vi er glade smiler vi, men vi kan også smile bevisst og kjenne at det gleder oss. Følelsen av glede er forankret i smilet. Prøv selv, så skal du se. Vi kan faktisk, og vi gjør det hele tiden, forankre en sinnstilstand på en hvilken som helst fysisk måte.

Når vi føler velbehag kan vi for eksempel klemme sammen tommel og pekefinger. Når vi senere klemmer sammen tommel og pekefinger vil dette hjelpe oss å fremkalle det samme velbehaget. Vi har nå forankret følelsen av velbehag ved å presse klemme sammen tommel og pekefinger.

Vi kan ganske enkelte forankre positive følelser på denne måten når vi opplever dem i hverdagen, eller vi kan forankre følelser som vi lar komme fram i transearbeid, for eksempel ved å tenke tilbake på gode minner. Når vi er i transe er vi mer fokusert på våre egne følelser og forankringen blir derfor mer effektiv.

Det er imidlertid greit å huske på at dette ikke er hokus pokus, men et måte vi kan lære å styre vårt eget følelsesliv og tenkning i ønsket retning. Øvelse gjør mester, gjelder som alltid. Det er et hjelpemiddel.

Det er selvfølgelig mange andre ting som skal være på plass for å etablere gode, intime opplevelser. Vi må like personen, vi må ha et ønske om å gjøre det, det må passe, vi må være villige til å delta i en felles opplevelse osv.

Det beste er å se på forankring som noe vi kan eksperimentere med for å lære mer om oss selv, hvordan vi opplever verden og hvilke muligheter vi har for å styre vår opplevelse til det beste for oss selv og andre.

 

Legg igjen en kommentar