Hopp til innhold

Selvpartsterapi

Det er fullt mulig å gjøre partsterapi i selvhypnose. Det kreves egentlig bare litt nysgjerrighet og en evne til å se det vi tenker og føler. 

Partsterapi er å veilede en person som er i transe til å gjennomføre et rollespill for å forløse spenninger og skape en større helhet, hvor en del av oss spiller en part og en annen del spiller en annen part. Hva er en "del"? Vi sier ofte "En del av meg vil det, en annen del vil det. Delen vi snakker om er for eksempel en av disse. Det er så enkelt.

Allikevel, når vi anvender partsterapi med slike vilkårlige deler, kreves det kyndig veiledning for å drive prosessen framover på en konstruktiv måte. Det finnes imidlertid en enkel måte som vi kan gjøre partsterapi selv på. På samme måte som vi kan gjøre selvhypnose kan vi også gjøre selvpartsterapi. For å gjøre selvpartsterapi må vi ta utgangspunkt i deler av oss som vi er vant med å kjent med.

Metoden bør gjøres med et motiv for å utforske oss selv for å få mer innsikt på en interessant og morsom måte. Nei, du kan ikke utvikle schizofreni ved å gjøre dette. Skulle du derimot allerede være diagnostisert som schizofren vil jeg ikke anbefale deg å gjøre det, eller hypnose for den saks skyld.

Det første delen kan vi kalle "egoet". Med ego menes her den delen av oss som hele tiden snakker i vei dvs. våre automatiske tanker. Noen ganger er det negativt, som "Det går ikke bra", "De vil ikke like deg" osv. Andre ganger er det positivt, som "Det klarte du bra", "Nå ser du fin ut". I denne metoden tenker vi på egoet som et åtte års gammelt barn, før vi utviklet den cerebrale delen av hjernen. Det går fint å fortelle en åtteåring hva han skal gjøre og hva han ikke skal gjøre. Det er bare å gjenta ting et par-tre ganger.

Den andre delen kaller vi "det ubevisste". I denne metoden lar vi det ubevisste være det som er knyttes til følelser og lar det ta rollen til en treåring. Et barn på tre år styres av følelser. Følelsesregisteret er så godt som utviklet, men det er ikke bare å si til et barn på tre år hva det skal gjøre eller ikke gjøre. Vi må erkjenne hva det føler, for det er det som er virkeligheten.

Metoden går ut på å først bli kjent med disse delene, oppleve dem og gi dem et navn. Deretter lar vi dem møte hverandre.

Begynn med å bli kjent med treåringen. Dette gjør vi ved å gå inn i transe ved hjelp av selvhypnose, gjerne 10 til 1-metoden. Deretter ber vi treåringen om å komme fram. Bruk litt tid og vær tålmodig. Du får best resultat hvis du gjentar det hver dag over flere dager. Når du har fått en opplevelse av treåringen, spør du om hva hun heter. Gjør det enkelt og greit. Det er ikke uvanlig at det ubevisste tar form av en liten pike, også for menn.

Bli deretter kjent med åtteåringen på samme måte. Åtteåringen kan lage litt styr og forsøke å virke tøffere enn det han er, men la deg ikke forvirre, du vil se han som han virkelig er etter hvert. Spør han om hva han heter. Ofte er åtteåringen en gutt, også for kvinner.

DSC_0775_ps_edited-1La nå åtteåringen og treåringen møtes. Hvis treåringen blir engstelig av måten åtteåringen opptrer på, be han om å oppføre seg ordentlig og ikke skremme treåringen. Si det til han til han hører. Men bare hvis det er nødvendig. Hvis du har erfaring med å løse konflikter mellom barn i forskjellig aldre, så bruk den, men la gjerne møtet utvikle seg naturlig og se hva som skjer. Tre inn ved nødvendighet. Etterhvert vil åtteåringen og treåringen bli bedre kjent med hverandre.

Det går også an å bruke møtet mellom dem for å oppklare hvorfor vi gjør som vi gjøre dvs. hva som er vår indre motivasjon. Hvis vi for eksempel har en tendens til å spise for mye godteri kan vi introdusere dette i møtet mellom dem og se hvem det egentlig er som griper etter godteposen. Er det følelser eller er det gjentagende automatiske tanker? Svaret på dette vil på lang vei kunne hjelpe oss til å oppnå den endring vi ønsker.

Legg igjen en kommentar