Hopp til innhold

Den stive stolthet

Det er fint å være stolte av oss selv. Men det fungerer ikke fullt så bra å være stolte fordi vi er bedre enn andre.

Det er fint å være stolt over å ha gjort en god prestasjon. Vi kan også være stolte over evnen til å ha det bra uten noen som helst grunn. Vi kan, og bør være stolte individer. Janteloven har gått ut på dato for lengst.

Men stolthet kan også være problematisk hvis den er basert på sammenligning. Når vi sammenligner oss med andre ser vi gjerne andre som dårligere enn oss selv, som konkurrenter til oss selv eller som bedre enn oss selv.

Å se andre som dårligere enn oss selv fører til egoistisk stolthet. På mange måter er det absurd at vi skal la vår egen oppfatning av hva andre er styre hvordan vi ser på oss selv, men slik er det for mange av oss. Vi ønsker å føle oss bedre. Da kan det være lett å føle seg bedre enn noen andre.

Vi kan bli så full av oss selv at det ikke er plass til noe mer. Andre har ikke lenger noe å si som er nyttig for oss. Vi kan ikke lenger tillate oss å gjøre feil, så vi kan ikke lenger lære noe. Det sier seg selv at dette ikke er de beste forutsetninger for positiv forandring.

Det er en helt menneskelig ting å føle seg bedre enn andre, og det er en helt menneskelig ting å se seg selv dårligere enn andre. Det er selvfølgelig viktig å tillate oss selv å føle naturlige følelser, men det er også viktig å innse at verden ikke er svart-hvitt på denne måten. Vi har alle noe å lære av andre, og andre kan også lære noe av oss. Hvis vi ser noen som bedre enn oss selv, er det ganske sikkert at vi på et eller annet område er bedre enn dem og også motsatt, selvfølgelig.