Prøvespillingens prøvelse

Det er mye vi kan gjøre for å forbedre våre prestasjoner ved prøvespilling.

Prøvespillingen er musikerens intervju. 50-60 kandidater prøvespiller for én jobb. På et vanlig jobbintervju kan det være like mange søkere, men ikke like mange kalles inn på intervju, kanskje bare en tiendedel. På en prøvespilling kalles alle inn og hver enkelt får noen få minutter på å spille deler av utvalgte stykker.

Et vanlig jobbintervju varer en til en og en halv time. Hvis man sier noe «feil» går det an å rette det opp i løpet av intervjuet. Siden en prøvespilling er så kort blir dette vanskelig.

Musikkhøgskolene er selvfølgelig klar over dette og forbereder studentene på prøvespilling ved at de prøvespiller for hverandre. Allikevel skaper dette en god del stress, det prates mye om, og det er ikke alltid til det bedre hvis det ikke gjøres på en konstruktiv måte.

Konklusjonen er at prøvespilling kan bli en stressituasjon, som man kan grue seg for i forkant. Det hele står jo og faller på hvordan man presterer i løpet av noen minutter.

På en konsert kan man gjerne begynne litt famlende. Både kritikere og publikum vil tilgi dette, så lenge konserten raskt løfter seg til en stor opplevelse.

De fleste musikere har lampefeber. Noen har det ganske så ille, og på en måte er dette litt merkelig, fordi dette kan gjerne være store musikere som publikum elsker. Men mange av disse musikerne er klar over at de er nødt til å ha det så ille for å levere en så flott forestilling. De er nødt til å lide i forkant for å gi publikum sitt aller beste.

Så det er nødvendig å ha lampefeber. Lampefeberen skjerper oss, slik at vi gjør vårt beste. Når vi vel er igang med det vi holder på med, går vi inn i flytsonen og spiller guddommelig. Det har vi god tid til på en konsert. På en prøvespilling har vi ikke gode tid.

På en prøvespilling må hele prosessen komprimeres. Fasen av nøling, som godt kan vare noen minutter på en konsert, må gåes igjennom på bare noen sekunder. Det kan være at nølingen må oppleves sterkere for at fasen skal bli kortere.

Poenget er å transformere den nervøse energien til positiv flytenergi og innlevelse. For å gjøre det kan man i tillegg ta i bruk hypnoterapeutiske teknikker som å endre en negativ følelse til å bli positiv.

Vi kan også gjøre partsterapi for å få kontakt med, og forstå formålet til den nervøse energien. Den blir da ikke lenger fremmedgjørende og vi ser den faktiske nytten.

Før prøvespillingen kan vi øve oss på å gå inn i transe og bli bevisste vår egen evne til å finne ro og avslapning. Da vet vi at dette kan vi også gjøre like før prøvespillingen.

Når vi faktisk er der og står utenfor døren kan vi tillate oss å kjenne på kraften i den nervøse energien og vite at den kommer til å hjelpe oss til å prestere optimalt. Vi transformere den negative følelsen, går gjennom døren og gjør vår livs prestasjon.