Hopp til innhold

Fysiske representasjoner av indre forandringsprosesser

Psykomotorisk arbeid er nyttig for å representere og styre indre prosesser for å søke løsning på utfordringer.

Vi kan tenke alle mulige tanker. Det finnes et utall av forskjellige følelser og sinnsstemninger. Når vi søker en forandring til det bedre, så tror vi gjerne ikke at vi har oppnådd det før vi får se det.

De fleste av våre kroppsfunksjoner styres av ubevisste prosesser. Vår bevissthet er egentlig ganske så begrenset, selv om den av og til føles meget aktiv. Vi kan tenke på det ene eller eller det andre, men vi tenker jo ikke på hvordan vi skal styre prosessene i kroppen vår.

Bare å tenke en tanke er ikke forandring. For at noe skal oppleves som en forandring må det synke ned i oss. Vi må få en følelse av at det har blitt en del av oss. En følelse av at det har skjedd en forandring.

Det er derfor ofte hensiktsmessig å gjøre psykomotorisk arbeid. Dette er arbeid hvor vi midlertidig overlater styringen av en finger eller en arm til mer ubevisste prosesser. Fullførelsen av en slik bevegelse vil da også samsvare med fullførelsen av noe i dypet av oss selv. Noe som innebærer en forandring.

Akkurat det å la vårt ubevisste påvirke bevegelser som vi vanligvis forbinder med bevisste bevegelser kan være litt uvant i starten. Det kan hjelpe å kjenne på lettheten i bevegelsen og hvordan det motiverer til mer bevegelse. Det kan også hjelpe og tenke på at vi også til en stor grad beveger lemmene våre ubevisst, for eksempel når vi går eller gjør andre komplekse bevegelser, som for eksempel å spille et instrument.

Et eksempel på en slik bevegelse kan for eksempel være å gjøre følgende, som vanlig  ved å først gå inn i transe.

Først tenker vi på noe vi ønsker å forbedre og vi tenker at vår høyre arm hever seg mens dette blir klarere og klarere for oss. Når den høyre armen peker rett fram i luften er det klart hva vi ønsker å gjøre noe med.

Deretter kan vi tenke at vår venstre arm hever seg mens vi avslappet tenker på ressurser vi har for å løse vår utfordring. Vi behøver ikke finne en løsning for at armen skal heve seg, det holder med å erkjenne at vi har ressurser til å løse utfordringer, slik vi har løst utfordringer før.

Når både den venstre og den høre armen peker framover, kan vi la vårt ønske om å anvende våre ressurser til å løse vår utfordring vise seg ved at vår venstre og høyre arm trekkes mot hverandre. Vi ganske enkelt ønsker å bruke våre ressurser til å løse våre utfordringer og lar dette vise seg ved at høyre og venstre arm trekkes mot hverandre. Vi tenker oss at når de treffes, så har vi en indre forståelse av hvordan vi skal gjøre det, uten at vi kanskje akkurat nå vet måten det vil bli gjort på.