Vi lager hele tiden triggere for våre opplevelser. Det gir en god mestringsfølelse å erfare at vi kan trigge gode sinnstilstander i oss selv.
En trigger er noe som får oss til å gjenoppleve en tidligere sinnstilstand. En trigger kan være positivt, som når vi ser bildet av noen vi er glad i eller noe vi liker. Motsatt, kan det være negativt, selvfølgelig.
Det behøver ikke bare å være synssansen som trigger en sinnstilstand, det kan være andre sanser og ofte er det sammensatt. En spesiell musikk som fører sinnet tilbake til noe spesielt, eller en spesiell lukt.
Soldater som har vært i strid får dessverre ofte triggere som kan bli problematiske. For eksempel kan de begynne å kaste seg ned på bakken når du hører et smell. Eller de kan føle panikk når de ser noe uregelmessig i veibanen, noe som følelsesmessig minner dem om en veibombe. Et litt mer vanlig eksempel er å føle panikk når vi ser en edderkopp.
Selv får jeg en panikk av hjortelusfluer og jungelkryp. Jeg syns de er utrolig ekle, selv om jeg aldri har opplevd å blitt bitt.
Sinnet vårt skaper slike triggere hele tiden, det er faktisk i stor grad slik vi navigerer mot det vi ønsker i en verden som egentlig er altfor kompleks til å gjøre analytiske vurderinger hele tiden. For analytiske vurderinger koster og tar tid. Bare tenk på matematikken på skolen.
Det vi ønsker selvfølgelig er å trigge det gode. Det er faktisk ganske enkelt. Det eneste vi behøver å gjøre er å være oppmerksomme på den gode sinnstilstanden vi ønsker å trigge. Det kan for eksempel være når vi ser noe vakkert, en vakker solnedgang eller når vi opplever ro og velbehag, for eksempel i transe/meditasjon.
La oss si vi sitter og kjenner på velbehag og ro i transe. Da kan vi for eksempel knipe sammen tommel og pekefinger. Vi skaper oss selv en trigger for velbehag og ro. Hvis vi senere skulle føle oss urolige, kan vi igjen knipe sammen tommel og pekefinger og gjenoppleve den gode følelsen. Det er fint å kjenne at vi kan styre vår egen sinnstilstand.
I et videre perspektiv kan vi også tenke igjennom at det hele tiden skapes automatisk triggere for alle situasjoner vi opplever i livet. Det er et ordtak som sier «Det er ikke hvordan vi har det, men hvordan vi tar det». Hvis vår opplevelse er god i utgangspunkt blir disse kodet som gode opplevelser, og det får vi igjen for senere når vi på en eller annen måte gjenopplever disse, med eller uten tommel-pekefingerpresset.