Ofte er det smerte som driver oss til å søke en endring. Får å gjennomføre endring må vi være villige til å gjøre det, oppleve resultatet og så fortsette å gjøre det, selv om vi skulle falle tilbake.

Endring er en utfordring for de fleste av oss. Vi har lett for å etablere vanemønstre, og heldigvis for det. Det er de som får oss opp om morgenen, slik at vi får gjort det vi skal gjøre. Men noen ganger ønsker vi å endre et slikt mønster.

Det kan være så enkelt som å gå rundt gressplenen og istedenfor rett over. Kanskje ikke fordi vi ikke vil ødelegge gresset, men fordi skoene våre blir møkkete! Allikevel, det koster å gå lenger, særlig når vi må gjøre det hver dag. De første dagene går det greit, skoene holder seg fine, så begynner det å bli fristende å gå over plenen igjen. Plutselig har skoene blitt møkkete. Søren og! Da må vi bite i det sure eple og begynne å gå rundt igjen.

Et trivielt eksempel, kanskje, men det er slik med de fleste endringsprosesser. Det er som regel smerte som motiverer oss til å gjøre en endring. Så må vi være villige til å gjennomføre endringen og oppleve resultatet. Deretter må vi stå i endringen for å etablere et nytt mønster.

Hypnoterapi hjelper med å klarlegge vår indre motivasjon for å gjøre endring eller legge bort reaksjonsmønstre, gjerne ved å la dem få et annet utløp.

Men hypnoterapi er ikke trolldom. Hvis det var det, så kunne vi jo bare gå inn i fengselet og hypnotisere alle som er der til å ikke gjøre det som fører til at de havner der. Men slik er det jo ikke.

Hypnoterapi kan imidlertid gi oss en dypere forståelse av våre egne ønsker og behov, og hjelpe oss til å utvikle våre kreative evner til å oppfylle disse. Men på et aller annet nivå må vi fremdeles være villige til å gjøre det vi må gjøre. Og vi må være villige til å oppleve resultatet. Det er ikke alltid vi vet nøyaktig hva resultatet blir, det er vel heller sjelden.