Hopp til innhold

Når endring er en utfordring – årsak og virkning

Det er lett å si at hvis vi bare gjør slik så vil det gå sånn. Men alltid oppleves det ikke alltid slik. Noen ganger må vi se litt lenger inn for å forstå mer om hva som skjer. Og vi kan tenke på at vi ofte vet lite om hva som er i andre menneskers indre.

Vi lager årsakssammenhenger mellom de fenomenene vi observerer. Noe karakteriserer vi som en årsak, andre ting karakteriserer vi som en virkning. Vi kan for eksempel si at for å redusere vekten må vi forbruke flere kalorier enn vi inntar, eller at for å bli røykfrie må vi ganske enkelt unngå å ta den første sigaretten.

Men verden er ikke delt opp i årsaker og virkninger på denne måten. Dette er noe vi skaper selv. Det er forestillinger som eksisterer i vårt eget sinn. Ikke det at det er feil. Det kan godt være riktig, men når vi ser nærmere etter vil ofte årsakene som forklarer hvorfor vi gjør som vi gjør ligge i hendelser som engang formet vår personlighet. Jeg tenker for eksempel på mannen som røykte fordi det forsterket hans minne om en kjederøykende mor. Eller mannen som hele tiden sluttet og begynte igjen fordi han i barndommen utviklet en hang til å bli svimmel. Eller damen som la på seg for å sikre seg mot uønsket tilnærmelser. Det er en kjent sak at det er lett å spise på følelser.

Det blir på en måte et nytt nivå. Når endring oppleves som en utfordring er det som regel underliggende årsaker av denne typen. Bare å bli klar over dem og erkjenne dem kan ofte være til god hjelp. Videre er det mulig å gå inn i følelsesdynamikken for å finne alternative måter å gi utløp for våre tendenser.

Det er allikevel også en god ide å huske på at disse dypere forklaringen bare er det - litt dypere forklaringer på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det er ingen sannhet som sådan. Allikevel kan vi føle at de har en sannhet i seg som kan gi oss en forståelse for hvor vi står, slik at det blir lettere å bevege seg i ønsket retning.

For min egen del kan jeg også nevne at min fars selvmord gav meg en ubevisst forestilling om at alle kom til å forlate meg. Dette resulterte i utfordringer med å skape varige relasjoner, fordi jeg ubevisst visste at de kom til å ta slutt. Når jeg begynte å forstå dette opplevde jeg en sorg fordi jeg så at jeg avsluttet relasjoner på en ubevisst måte. Det var nødvendig å tillate meg selv å gå igjennom denne sorgen.

Når vi ser mennesker som har problemer med å oppnå ting de tydeligvis ønsker, så bør vi også tenke på at vi ikke vet alt om dette mennesket. Den som kjenner oss best er alltid oss selv. Vi ønsker alle å få det bedre og vi gjør så godt vi kan ut i fra den kunnskapen og de mulighetene vi har. Dette gjelder også om vi tilsynelatende er fanget i destruktive mønstre.