Hopp til innhold

Empati og fornuft eller medfølelse og visdom?

Ord er jo bare ord, men noen ord legger vi gjerne litt forskjellige mening i. Jeg tar her til ordet for å bruke empati og fornuft heller enn medfølelse og visdom.

Jeg vet ikke med deg, men i mitt eget liv har jeg ikke egentlig hatt så veldig stort behov for en allestedsnærværende og dyp visdom. Det har mest ført til grubling. Det virker som om jeg har hatt mer nytte av sunn fornuft, i den grad jeg har hatt det. Jeg skulle gjerne ha utvist mer.

En aldrende Kung-Fu-utøver

Visdom bringer fort tankene til den fjerne vismann med hvitt skjegg og alt det der. Han er så langt unna. Dessuten har jeg dårlig sjekkvekst! Og hvis jeg kunne ha grodd et fint skjegg og vært vis, så har jeg en mistanke om at det ville vært kjedelig. Men de fleste kan være enige i at det er fornuftig å være fleksibel nok til å unne seg litt av det ene og litt av det andre, og gjerne sunt også, selvfølgelig uten å skade oss selv eller andre. Vismannen, derimot, har ikke særlig tid til det. Han må sitte og være vis.

På samme måte har jeg også hatt mer nytte av empati heller enn medfølelse. Medfølelse kan være å sitte i sofaen og se på TV fulle av medfølelse. Empati er er mer praktisk ting, forbundet med å rekke ut hånden eller gjøre en handling. Medfølelse kan bli vassent, som en klump i halsen som sprer seg til hele kroppen. Full av medfølelse, uten å få gjort noe som helst.

Men det er jo selvfølgelig ikke i ordene det ligger. Det hele koker ned til å finne noen ord som har en praktisk betydning for oss selv i dagliglivet. Noe som berører oss direkte og som er knyttet til at vi gjør noe for oss selv og andre.