Hopp til innhold

Ære eller lære?

For å dekke vårt ønske om ære og berømmelse er det kanskje bedre å øke vår egenverd ved å lære.

Det er en god følelse å gå inn i et rom med venner og vite at de kjenner deg og setter pris på deg for den du er og det du har gjort. Vi kan føle oss oppløftet i vårt møte med dem og måten de ser på oss. Vi ønsker å bli sett. Det gjør at vi føler oss ønsket som gode mennesker.

Når vi går inn i et rom med mennesker vi ikke kjenner er det en annen sak. Vi blir ikke lagt merke til, annet enn at kanskje noen et øyeblikk lurer på hvem vi er. Hvis vi skal vise noen hvem vi er, så må vi faktisk gjøre det, gå bort å snakke med noen, lytte på dem og gi av oss selv. Når vi ikke blir sett er det lett å føle at vi ikke har særlig verdi.

DSC_1210Det er selvfølgelig viktig å ha gode venner. Når vi er unge kommer dette ganske automatisk fordi vi er stuet sammen i skoler og foreninger og lignende. Når vi blir eldre kan mange bli ensomme. Da må vi være aktive for å opprettholde vennekretsen. Enkelte eldre som bosetter seg i Syden kan bli ganske ensomme.

Enkelte mennesker som har fått mye ære og berømmelse, som kjendiser og politikere kan synes at det er vanskelig hvis dette går over og det ikke lenger er slik.

Istedenfor å basere oss på hva andre tenker burde vi heller gjøre vår egen verdivurdering. Det betyr jo ikke at det er feil om andre syns godt om oss. Det må de jo gjerne. På samme måte som de kan være kritiske til oss. Når er kan erkjenne at vi gjør feil vet vi at vi lærer. Det er ikke feilene som definerer oss, men det vi gjør for å lære av dem. Det er det som gir oss verdi, at vi er villige til å lære, til å øke vår egen verdi.

Isteden for å satse på ære burde vi heller satse på lære. Det hender jeg ser mennesker som bruker en god del til på å oppnå ære og berømmelse hos andre. Det hender det går. Men den kan også lett mistes når andre ikke lenger finner oss fascinerende. Det hender også at jeg ser dem begynner å tilegne seg nye kunnskaper og hvordan dette egen selvfølelsen deres.

Så vi kan lære om oss selv og verden og menneskene i den. Ikke for å bli store vismenn, men rett og slett fordi vi vet at det gir oss virkelig verdi. Kunnskap som vi har tilegnet oss er vår egen. Vi kan dele den med andre. Da får vi mer tilbake. Vi kan se på oss selv og ære oss selv i våre anstrengelser av å forstå de tingene vi ikke forstår.