Hopp til innhold

Akseptering fjerner uroen

Når vi aksepterer akkurat hvordan vi har det her og nå, så blir det faktisk ikke så verst.

Det hender vi merker en udefinerbar uro eller ubehag. Når vi ser etter er det ofte et underliggende ønske om å unngå noe eller oppnå noe. Vi forsøker jo egentlig alltid å bevege oss vekk fra de tingene vi vil unngå og mot de tingene vi ønsker å oppnå, men det er ikke alltid vi har bevegelighet eller mulighet til å gjøre dette som vi ønsker.

Vi kan si at vi lever i et spenningsfelt mellom de tingene vi ønsker å oppnå og de tingene vi ønsker å unngå, hvor det oppstår strømvirvler som drar oss mot den ene løsningen etter den andre ettersom vi forsøker å håndtere dette på forskjellige måter. Som en båt på havet.

Ofte er vi ikke klar over dette spenningsfeltet. Eller vi ønsker ikke å erkjenne at det eksisterer. Det kan være av mange årsaker. Kanskje vi mener at vi burde vite bedre, at vi har kommet lenger, at vi vet at vi må tenke positivt etc. Men når vi ikke aksepterer hvor vi er, så vil også løsningen vi velger for å komme dit vi ønsker ikke fungere særlig bra. Særlig fordi vi ikke ønsker å være der vi er, men det er vi jo.

Men på en eller annen måte, kanskje ved å snakke med noen eller oppleve noe, aksepterer vi vår situasjon, slik den er akkurat nå, med våre forhåpninger og bekymringer om det som skal skje, frustrasjon over nuet og en utilfredshet over det som har skjedd. Når vi legger våre idealistiske forestillinger om hvordan vi egentlig burde ha det til side og aksepterer akkurat hvordan det, merker vi også at vi begynner å se på ting på en annen måte. Det er overraskende å oppleve hvordan ting forandrer seg når vi tillater oss å føle akkurat det vi føler.

Hvis vi nå også er villige til å gi slipp på det vi holder på med og sette oss ned å meditere eller gjøre selvhypnose, vil vi nå merke at det er lett å gi slipp på uroen vi føler akkurat her og nå. Meditasjon begynte egentlig en god stund før dette. Den begynte med å tillate oss selv å føle det vi følte. Deretter gav vi slipp på hva det nå enn det var vi gjorde og satte oss ned. Da var vi på god vei ut av ubehaget og vi kan kjenne en visshet stige opp om at gleden ikke er så langt unna som vi hadde trodd. Ting er faktisk ikke så verst.