Kjærlighet – høyt og lavt

Istedenfor å se på kjærligheten som noe uforklarlig og uoppnåelig kan det være enklere å se på den som noe mer praktisk. Og hvis vi vil, så kan den gjerne fremdeles være uforklarlig i oss selv.

Kjærlighet er noe vi alle vet hva er. Samtidig er det skrevet mange bøker og sanger om den uten at vi helt klarer å forklare den. Og kanskje det er det det som er meningen, at vi ikke skal forstå den helt.

Det er allikevel ikke alltid det tjener oss å definere den som noe uoppnåelig for oss selv. Det kan derimot være en fordel å ikke gjøre den for stor eller for ren eller for aksepterende og inkluderende. Hvis vi definerer ønskelige sinntilstander som uoppnåelige, vil vi samtidig gjøre det vanskelig for oss selv å tro på at vi kan oppnå det vi ønsker. Da går det som regel ikke. Holder vi på på den måten, klarer vi til slutt kanskje ikke  å se at noen av våre handlinger er gjort av kjærlighet. Kjærligheten forblir noe avskåret fra oss selv.

Så kanskje vi heller skulle gjøre den litt enklere. Vi kunne for eksempel si at kjærlighet er et ønske om at andre skal ha det de trenger og være lykkelige. Den letteste måten å kjenne kjærlighet i oss selv er da at vi gleder oss over andres velbehag og lykke. Siden vi er mennesker vil vi også oppleve å misunne andre dette, men slettes ikke alltid, ofte vil det glede oss at andre har det bra og oppnår det de ønsker.

Det er ikke alltid det er så langt fra tanke til handling, og for å oppdage kjærlighet i oss selv kan vi være oppmerksomme på vennlige handlinger vi gjør mot andre. Det er selvfølgelig fint å gjøre dette mot mennesker som vi liker og er nær oss, men det kan også være interessant å gjøre det mot andre mennesker som ikke betyr så mye for oss, eller som til og med kanskje ikke er så begeistret for oss selv. Og slike handlinger behøver ikke å være spesielt kostbare å utføre. Det er ikke nødvendig å gi bort vår eneste kappe. Da blir det bare uoppnåelig igjen.

Når vi oppdager at vi kan utføre vennlige handlinger også mot mennesker som ikke er så begeistret for oss selv, vil vi kanskje få lyst til å prøve å gjøre en vennlig handling mot mennesker som vi selv ikke er så begeistret for. Det går an å forsøke og se hvordan det går.

Hele poenget er som sagt å gjøre det enkelt. Istedenfor å definere kjærligheten som noe uoppnåelig er det mer praktisk å definere den som et ønske om at andre skal oppleve lykke.

Og hvis vi fremdeles ønsker at kjærligheten i hvert fall skal være uforklarlig så kan vi observere vår egen og andres følelsesmessige endring når vi gjør disse tingene. Så kan vi spørre oss selv om vi kan forklare følelsen som stiger fram. Svaret er kanskje at det kan vi ikke. Men da er den uforklarlig i oss selv. Ikke noe uforklarlig utenfor oss selv.