På den ene siden er hypnose-ordet ladet med et løfte om effektiv forandring, på den andre siden kan det være ladet med en frykt for kontroll. I virkeligheten er det en klar og fokusert sinnstilstand, som hypnotisøren veileder oss inn i.
Fordelene med at hypnose er et innarbeidet begrep er at det inneholder mye kraft. For eksempel kan man vise at en avslapningsteknikk virker bedre når man kaller det «hypnose» enn når man kaller det «avslapning». Det er ikke så rart, for ord og symboler har betydning. Det har en betydning hva vi kaller barnet.
«Hypnose»-ordet er et symbol for påvirkning. Vi bruker det dessuten i dagligtale. For eksempel så jeg for en stund siden at zouk-dansen (en slags moderne lambada) var beskrevet som hypnotiserende.
Men på den andre siden kan det være en ulempe hvis vi tror at det fører til at vi mister kontrollen eller blir sårbare for at noen skal få oss til å kakle som en kylling eller hva vi nå ikke kan tenke oss at en scenehypnotisør kan finne på i en forestilling.
Hvis vi blir redde får vi motstand. Da er det vanskelig å slappe av og gi slipp på alle forestillinger om hva vi må gjøre med alt det vi går og tenker på. Men hvis vi kan bestemme oss for å legge det bort og bare tillate oss å bli veiledet inn i en klar og oppmerksom bevissthetstilstand, så kan det være at vår motstand viste seg å være grunnløs.
Så hva er egentlig sannheten? For meg er «hypnose» ikke noe annet enn veiledning inn i en bevissthetstilstand hvor vi er i en klar og oppmerksom kontakt med vår samlede erfaring, forståelser og følelser knyttet til de tingene vi ønsker å oppnå. Det er en kilde til inspirasjon og forståelse som kan hjelpe oss til å se hvilken vei vi ønsker å gå innerst inne.
Som med alt, hvis vi ikke har erfaring på å oppleve en slik bevissthetstilstand, så er det ikke så enkelt å navigere dit uten å få veiledning. Hypnotisøren er denne veilederen.
Men det er ikke feil å kjenne på motstand. Det er alltid nødvendig med motstand for å oppnå reell forandring. Hvis vi ikke har noen som helst motstand, så betyr heller ikke forandring noe for oss. Da er det hele bare et skuespill.