Hopp til innhold

Den evige ungdomskilden

Å føle seg ung er å føle at framtiden ligger foran oss. Når vi utvikler intuisjon og setter den ut i praksis, så blir vi også ungdommelige.

Når vi begynner i første klasse på barneskolen ser vi opp til de som går i klassen over og gleder oss til å bli som dem. Slik fortsetter det oppover til vi blir voksne og kan gjøre det som voksne gjør. Deretter begynner vi å ønske at vi var yngre.

Når vi ser oss selv i speilet ser vi vårt eget ansikt og hår, som vi straks sammenligner med våre egne oppfattelser om ungdom og skjønnhet. Av evolusjonsmessige årsaker er menn mer opptatt av kvinners ytre trekk enn motsatt. Det kan også være interessant å merke seg at studier viser at et vakkert ansikt egentlig er gjennomsnittet av alle ansiktene vi har sett. Hvis man lager et gjennomsnitt av et stort antall ansikter, så oppstår det et vakkert ansikt. Skjønnhet er derfor gjennomsnittlig.

Men alder er også en følelse. Når vi føler oss unge føler vi at framtiden ligger foran oss. Når vi går i første klasse på barneskolen er vi unge. Når vi har nådd syvende eller tiende (avhengig av skole) er vi "gamle". Når vi er midt i mellom er vi hverken gamle eller unge. Saken er er vi føler oss unge når vi føler at det meste av tiden ligger foran oss, heller enn bak oss.

Siden Aristoteles har vi forstått tid som forandring. Filosofien har egentlig ikke kommet så mye lenger siden det. Så vi ser oss selv i speilet og ser at det har skjedd en forandring over tid. Det var ikke noen plutselig forandring siden i går. Men hvis vi tenkte de samme tankene i går, så er det kanskje ikke nødvendig å tenke dem i dag. Det finnes et artig ordtak på engelsk: "Mind is a case of mind over matter - if you don't mind, it doesn't matter."

Siden alder er en følelse, kan vi  forandre vår alder ved å forandre hvordan vi ser på de mulighetene vi har.  Når vi erkjenner at det vil alltid ligge nye muligheter foran oss, så kjenner vi oss yngre. Å føle seg ung betyr at vi åpner oss opp for vår egen intuisjon om hvordan vi kan delta i livet og gjøre de tingene som vil berike oss selv og andre på en positiv måte.

Det generelle problemet i denne og mange andre situasjoner er at vi ofte ønsker å være et annet sted enn der vi akkurat er. Når vi utvikler en evne til å være til stede i oss selv, så vil vi også utvikle en evne til å være til stede sammen med andre - uten at vi driver å tenker på akkurat hvordan vi tar oss ut her og nå eller tenker på hva de andre tenker om oss og så videre.

Så den evige ungdomskilden kan vi finne i vårt eget sinn. Når vi tillater oss selv å tenke intuitive tanker og dele dem med andre i form av det vi sier og gjør, så er vi ungdommelige. Det er lett å merke at vi kan ha denne evnen hvis vi er sammen med noen som er yngre. Det er en følelse at vi kan leke litt med livet og ikke behøver å ta alt så altfor alvorlig.