Hopp til innhold

Å bryte avhengighetsmønstre

Det er utfordrende å bryte avhengighet fordi vi ikke tar ansvar for konsekvensene av våre handlinger. Når vi erkjenner de virkelige årsakene til at ting er som de er, får vi også motivasjon til å bryte mønsteret.

Avhengighet opptrer på mange måter. De er alle mønstre som oppstår fra et ønske om umiddelbar tilfredsstillelse eller fjerning av ubehag. Vi kan her kalle den delen av oss som ønsker umiddelbar tilfredsstille for vårt ego. Det er selvfølgelig ikke noe feil å ha et ego. Det er bare det at det også kan bli et alvorlig problem hvis vi ikke er oppmerksomme. De fleste har en eller annen gang opplevd en eller annen form for avhengighet.

Avhengighetsmønstret var kanskje en gang en løsning på noe. Kanskje fjernet den en indre usikkerhet. Det er bare det at denne funksjonen fungerer ikke lenger. Den har blitt irrelevant. Nå er det den gamle løsningen, avhengigheten, som har blitt et problem i seg selv. Det holder derfor ikke å bare fjerne den bakenforliggende årsaken, vi må bryte selv avhengigheten.

Når vi handler på avhengighetsmønstre får det negative konsekvenser for oss. Hvis vi for eksempel er avhengige av sukker vil vi kunne få helseproblemer. Så hvorfor slutter vi ikke bare med det? Som damen som satt og gråt på kjøkkenet mens hun spiste  sjokoladen hun egentlig ikke ønsket på spise.

Siden avhengigheten er egodrevet, vil vårt ego også forklare bort konsekvensene av vårt handlemønster. Disse forklaringen tar form av automatiske tanker, som gjentas så mye at de blir til sannheter. Selv om vi vet at det er sukkerspisingen som er årsaken til fedme, så er det ikke slik vi føler at det er. Egoet kan aldri føle at det tar feil. Når noe er feil, så er det noen andre som har skylden. Vi peker derfor på noen andre, nærmest tilfeldig, som regel noen i vår egen familie.

Siden vi føler at det er noen andre som har skylden, så kan vi heller ikke finne noen motivasjon til å gjøre den endringen som er nødvendig. Når vi ikke har noen motivasjon, blir det ingen endring, vi føler oss som ofre og synker dypere i vårt avhengighetsmønster.

I hypnoterapi kan vi bryte avhengighetsmønstre ved å sette til side automatiske tanker som rasjonaliserer bort årsaken til de konsekvensene vi opplever. Vi kan erkjenne at det egentlige problemet er at vi handler som vi gjør. Vi spiser ikke sjokoladen fordi vi har problemer med relasjoner eller noe annet.  Vi spiser sjokoladen fordi det har blitt et mønster vi handler på. Når vi forstår dette på en følelsesmessig plan får vi også en mulighet til å bryte vårt mønster.

Er det lett å bryte dype avhengighetsmønstre? Nei, men det er mulig når vi prioriterer dette foran alt annet og innser at vi må holde oss borte for alle situasjoner som trigger mønsteret.

Som regel vil visse hendelser bryte fornektelsen i vårt avhengighetsmønster og gi oss mulighet til å erkjenne våre faktiske omstendigheter. Hvis vi griper denne muligheten og handler umiddelbart, har vi også en mulighet til å bryte vårt mønster. Ellers kan det gå både år og dag før neste mulighet kommer.

Hvis vi nå har greid å bryte mønsteret, om så bare for en kort tid, så må vi først og fremst må vi unngå å ta den første som igangsetter mønsteret igjen. Deretter må vi unngå omgang med sjokoladespisere. I hvert fall for en god stund. Isteden må vi søke kontakt med mennesker som forstår hva vi holder på med og ønsker å støtte oss.

Vi må videre opprettholde erkjennelsen om den faktiske årsaken til at vi opplevde de konsekvensene vi gjorde - at det var på grunn av de tingene vi gjorde i vårt avhengighetsmønster. Men viktigst av alt, så må vi opprettholde en erkjennelse og forståelse av at mønsteret ligger der, klar til å bli aktivert når som helst. Vi må innse at vi må leve med denne tendensen og lære og elske oss selv uten å føle skam. Vi må forstå at det i selve vår erkjennelse også ligger en sann kjærlighet til oss selv.

Hvis vi skulle feile er det nødvendig å straks minne oss selv på hva som er den faktisk årsaken til konsekvensene er, våre egne handlinger, og finne motivasjon til å gå i gang på ny, om vi føler at dette er "riktig" eller "at vi kan greie det" eller ikke. Vi må bare gjøre det. For oss selv og de som er rundt oss.