Hopp til innhold

Kjemp-eller-flykt-reaksjon, javel – men jeg er jo hverken løve eller sebra!

Kjemp-eller-frykt-responsen over tid skaper negative konsekvenser for oss. For mange av oss, og spesielt kvinner, kan denne responsen oppstå på ikke fullt så åpenbare måter. Resultatet av stresset over tid blir det samme - reduserte kroppslige funksjoner og større sannsynlighet for stressrelatert sykdom.

Jeg husker jeg så et TV-program om en jente som var i ferd med å bli en gutt. Det er noen år siden, så jeg husker ikke akkurat hva det het. Det skjer av og til at dette blir gjort når man er det ene på innsiden og det andre på utsiden.

For å skifte kjønn er det nødvendig med hormonbehandling, og hun forklarte hvordan hun opplevde å bli mer mann. For eksempel la hun merke til at hun begynte å holde sin plass på fortauet når hun møtte andre menn. Hvis du er mann kan du selv sjekke dette ut. De fleste av oss gjør det nærmeste ubevist. Når en annen mann kommer rett mot oss på fortauet vil vi enten han eller oss selv vike. (Nå skal det jo sies at jeg har blitt såpass gammel at en del yngre kvinner bare går rett mot meg. Jeg har vel blitt ufarlig på den måten.) Saken var imidlertid at for jenta som ønsket å skifte kjønn, så var dette den mest merkbare forskjellen - disse daglige kampene, om en ikke så merkbare for oss som har vært vant til å være menn hele tiden.

Walter Cannon formulerte i 1915 det han kalte "Fight-or-flight" for å beskrive hvordan dyr fikk kroppslige problemer av stress - om det var stress i form av aggresjon eller frykt - observert som åpne sår. Etterhvert ble det klart at vi har to forskjellige nervesystem, et som aktiverer en kjemp-eller-flykt-respons og et som styrer kroppens normale funksjoner, som for eksempel fordøyelsen. Disse to fungerer på en slik måte at når vi aktiverer en kjemp-eller-frykt-respons vil ikke fordøyelsen, eller metabolismen, fungere normalt. Hvis vi går med en konstant kjemp-eller-flykt-respons kan dette gi oss en stressreaksjon som kan føre til fordøyelsesproblemer. Slikt stress vil høyne sannsynligheten for å få hjerte- og kar-sykdommer, diabetes og søvnproblemer.

Når vi tenker på kjemp-eller-flykt-fenomenet, så tenker vi kanskje på et vilt dyr som jager et annet dyr på en savanne i Afrika, for eksempel en løve som jager en sebra. Dette scenariet er jo ikke fullt så aktuelt for oss som bor i hus i kalde Norge og som hverken er jegere eller på andre måter driver å jakter eller stikker av hele tiden.

Det hender det kommer unge kvinner til meg. De er gift og har barn og jobb. Og de er stressede. Ikke fordi de driver å jager noen eller blir jaget. De blir stressede av relasjonene de er i. I en komplisert hverdag opplever de utfordringer med å snakke med partnere, barn, stebarn, eks-partnere, svigermødre, mødre, fedre, jobbkollegaer og andre. Reaksjonen er som en kjemp-eller-flykt-reaksjon. Det er bare det at stresset er mer mentalt, uten tilsynelatende truende farer.

Jeg forsøkte her en dag å trøste en dame som dukket opp på boksetreningen jeg driver i Forsvaret. Hun var ikke helt ung og litt håpløs nybegynner. Jeg sa, "Du må huske på at flere her har holdt på med dette ganske lenge". Hun parerte lett, "Alle gutter har holdt på med dette siden barnehagen" og har selvfølgelig helt rett i det. Samtidig er det lett å legge merke til hvordan unge jenter systematisk støter hverandre ut av jentegjengen. Det kan se ut til at det viktigste for en kvinne er å ha tilhørighet for å ha relasjoner med andre. Hvis disse relasjonene ikke fungerer bra, oppstår det stress.

Jeg vil si at kjemp-eller-flykt-responsen oppleves av kvinner i like stor grad, selv om det ikke et så åpenbart kjemp-eller-flykt-scenario. En kvinne definerer seg selv ofte i større grad som en person i relasjoner med andre personer. For å slippe kjemp-eller-flykt reaksjonen er det viktig at hun har gode relasjoner. Dette gjelder selvfølgelig også for mange menn.

Poenget med alt dette var imidlertid at kjemp-eller-flukt-reaksjonen kan oppstå uten noe særlig ytre drama som leder tankene hen på en løve som jager en sebra.