Hopp til innhold

Hvor viktig var den hendelsen egentlig?

Det kan være både morsomt og lærerikt å gjøre en øvelse som vil fortelle oss hvor mye vekt vi egentlig legger på tidligere hendelser i livet. Dessuten har det en gunstig terapeutisk virkning ved å gjøre oss helere. 

Fortiden er for oss en serie av tidligere viktige og mindre viktige hendelser. En del av disse bruker vi til å forklarer for oss hvorfor ting er som de er. Og det er jo en bra ting. For hvis vi ikke har noen forklaring på hvorfor ting er som de er, er vi ute å kjøre, for å si det med et smil.

Men rent bortsett fra at slike hendelser kan fungere som en nyttige forklaringsmodeller er det ikke alltid så lett å vite hvor viktige disse hendelsene egentlig var. Hvor mye vekt legger vi egentlig på dem? Så hvorfor ikke undersøke litt nærmere? Kanskje vil vi oppdage at noe vi trodde var veldig viktig, faktisk ikke var så viktig, eller motsatt? Eller kanskje vi får en dypere bekreftelse på det vi allerede mener?

For å gjøre dette trenger vi litt trening i automatisk heving av arm. Det er ikke spesielt vanskelig eller mystisk. Vi ganske enkelt tenker på en hendelse i fortiden og hever den armen som kjennes lettest. Deretter fokuserer vi på hendelsen og lar energien i denne manifestere seg ved at armen løfter seg. Høres det rart ut? Det er ikke annet enn at vi lar energien vi får fra å forestille oss den tidligere hendelsen vise seg ved at armen løfter seg. Det er faktisk slik at de fleste av våre kroppslige bevegelser blir drevet fram av en følelse.

Det aller enkleste er å tenke på en eller annen tidligere hendelse, men det kan også være interessant å finne en hendelse på en litt tilfeldig måte. Vi tenker oss da tilbake, for eksempel ved å tenke at klokken går baklengs, datoene går baklengs og årene går baklengs mens vi teller fra 10 og ned til 1. Når vi er på 1 sier vi til oss selv, "Nå er du der". Still deg spørsmål som "Er du ute eller inne", "Er det natt eller dag?" og "Er du alene eller sammen med noen?" Det kan være vi trenger å variere vårt utgangspunkt med en følelse om noe som opptar oss i hverdagen, slik at vi kan få forskjellige hendelser. Sinnet er jo ellers slik at det har en tendens til å havne på det samme gitt det samme utgangspunkt.

Når hendelsen er klar, tenker vi oss at vi går inn i den og utforsker forskjellige aspekter mens vi løfter den hånden som kjennes lettest litt opp. Deretter lar vi energien i vår utforskning styre hvor mye hånden løftes. Hvor mye løftes hånden? Det vil være svaret.

Slike øvelser kan være morsomme og gi oss innsikt i oss selv. De kan også en en dypere terapeutisk funksjon ved at vi i større grad skaper kommunikasjon mellom forskjellige deler av sinnet. Dette gir oss en større helhet, som vil være gunstig på alle måter. Det hele fungerer  best hvis vi ikke tar det så altfor alvorlig.