Hopp til innhold

Noen ganger trenger vi en dyptfølt forklaring for å gjøre endring

For å endre på inngrodde mønstre kan det hjelpe å oppleve en dyptfølt forståelse for hva som er årsaken til at vi gjør som vi gjør.

Jeg skriver av og til om at vi lager oss forklaring på hvorfor ting er slik er sånn, ofte som en, i hvert fall delvis, unnskylding for hvorfor vi vi føler vi absolutt må gjøre som vi gjør. Det kan selvfølgelig være greit å løsne litt på slike forklaringer hvis de er for bastante. Andre ganger vil det å oppleve dyptfølte forklaringer være akkurat det vi trenger.

For noen år siden kom det en mann i sekstiårene som vil ha hjelp med sin aggresjon mot sin samboer. Han gjorde det klart at han elsket henne og trengte hjelp for å fjerne aggresjonen som ofte dukket opp. Han slo henne ikke. Han virket å være så klar sin egen situasjon, både hvordan ting hadde vært, hvordan ting var og hvordan de burde være, at jeg tok han rett inn i gestaltregresjon i den første timen. Han havnet på kjøkkenet som 8-åring. Det stod et hjemmebrentapparat på ovnen. Faren slo moren. Han gikk i mellom for å beskytte moren. Far tok av seg beltet og ga han en omgang isteden. Etter en del fram og tilbake med dialog endte det med en forløsningsprosess hvor "faren" innrømte at han gjorde som han gjorde fordi han ikke visste bedre.

Pasienten trengte en halvtime for å komme seg etter timen. Jeg trengte å komme meg selv også. Pasienten tok ikke senere kontakt. Jeg lurte stadig på hvordan det var med han. Det virket så vondt å elske noen så mye og samtidig se seg selv skade personen med raseriutbrudd. Jeg sendte han en epost omtrent et år senere og spurte hvordan det gikk. Han svarte at det gikk over alt forventning og at han ikke hadde hatt noen store utbrudd siden han var hos meg. Jeg ble meget lettet og glad også. Jeg håper han har det enda bedre i dag.

Det er lett å lage en forklaring på hva som var årsaken til aggresjonen. Han hadde sikkert gjort seg en forklaring selv også. Men det hjelper lite hvis vi ikke har en følelsesmessig kobling til vår forklaring. Gjennom terapitimen fikk han denne dypere, indre forståelsen. Han brukte denne til endre på sitt eget mønster i forholdet.

Det bør bemerkes at det ikke er noen som kan si hvorfor ting er akkurat slik eller sånn på en absolutt måte. Verden er altfor kompleks og oppfattes på altfor mange måter til å kunne gjøre dette.  Vi kan selvfølgelig lage en forklaring og si at han gjorde slik og sånn på grunn av det eller det, men det blir bare spekulasjoner, riktignok sikkert fornuftige sådan. Det viktigste er at vi blir motivert til å gjøre det vi må for å få det slik vi vil. Det er ikke forklaringen som er det viktigste.

Vi har alle opplevd traumer som har påvirket oss til å bli den vi er i dag. De av oss som ikke har hatt det like dramatisk kan kanskje være takknemlige for det.