Metode, forståelse og intensjon om å hjelpe

Vi kan ha tro på både det ene og det andre, også innenfor hypnose. Når vi er bevisst vår egen forståelse vil vi også vite hvordan vi kan hjelpe andre. Det er er vår intensjon om å hjelpe som faktisk er det mest vesentlige.

Hypnose er i utgangspunktet kun en avgrenset og oppmerksom sinnstilstand. Og hva gjør vi så? Og hvor bra virker det? Det kommer helt an på. Det er er avhengig av hva som gjøres og den forståelse og ønsket om å hjelpe som legges i det.

For å forklare nærmere skal jeg gi noen eksempler på hva som kan gjøres og også, som eksempler, min forståelse av disse. Som jeg skal forklare, vil denne forståelse være viktig for motivasjonen for å anvende en metode for å hjelpe pasienten.

Hypnose kan for eksempel være fikserte metoder som er laget på grunnlag av noe. Slike metoder kan være nyttige og enkle å anvende, men har en viss ulempe ved at de nødvendigvis ikke fungerer så bra hvis vi begynner å repetere dem. NLP (nevrolingvistisk programmering)) som var et forsøk på å syntetisere Ericssons arbeid er et eksempel på dette. Det noe enklere EFT (emotional freedom technique) er også dette, basert på en teori om å harmonisere energien i kroppens meridianer. Jeg bruker av og til noen NLP-lignende teknikker. NLP som sådan syns jeg nok har blitt for kommersialisert. Det er en stor butikk.

Hypnose kan også være enkle, direkte forslag. Det er nok det hypnose mest er kjent for, i form av scenehypnose «Gjør ditt eller datt». Innenfor terapi er nok det mest kjente Emile Coués «Every day, in every way, I’m getting better and better.» Det blir på en måte et indre slagord, som et mantra eller noe som stadig kan påminne oss om å handle til det beste for oss selv. Selv bruker jeg jo gjerne «Du er fullstendig avslappet, du føler deg så vel du kan  i hele kroppen her og nå.» Jeg syns faktisk også det fungerer her jeg sitter akkurat nå. Allikevel, hvis det er alt jeg gjør, uten et bredere fundament, blir det fort som en papegøye som bare gjentar ting uten å tenke eller gjøre noe annet.

Hypnose kan knyttes til forskjellige livssyn som for eksempel forestillinger om tidligere liv eller et liv etter døden. Dette kan muligens gi en frihet til å skape en friere dynamikk enn om man gjør regresjon til mer faktiske hendelser. Faren er imidlertid at scenariene begynner å gjenta seg,  siden vi ikke har så mye direkte informasjon om slike tidligere liv. Jeg bruker gjerne regresjon som en integrert del av behandlingen, men ikke som en avgrenset metode i seg selv, og i hvert fall ikke som avgrenset til å bare gjelde for tidligere liv. Jeg anser regresjon for å være et nyttig verktøy for å åpne opp større indre forståelse rundt problematiske følelser i livet. Det er min erfaring at det kan være fornuftig å holde seg til hendelser i dette liv fordi det gir bedre kontakt og forståelse.

Partsterapi er en teknikk hvor vi veileder pasienten til å spille ut en gestaltdialog, et slag skuespill eller psykodrama. Det kan forstås som om vi har flere fikserte deler i oss eller det kan forstås som vår iboende evne til å skape roller av forskjellig dybde og omfang i forskjellige sammenhenger. Selv heller jeg nok mot det siste.

I tillegg til disse metodene finnes det en rekke andre, noen er for det meste gjentagelser, i form av «Same shit, new wrapping», andre kan være mer nyvinning. Når man forstår de grunnleggende teknikkene er det lett å gjenkjenne dem.

Poenget med alt dette er at hvis vi er interessert i hypnose, så vil vi ha vår egen forståelse av disse metodene. Denne forståelsen vil også definere for oss hvor effektive vi tror disse metodene er. La oss nå si at vi har funnet slik effektive metoder. Vi må fremdeles anvende dem. Poenget er jo å hjelpe noen. Hvis vi vet at vi har effektive metoder for å hjelpe andre kan vi utvikle en sterk intensjon om å hjelpe. Det viser seg at denne intensjonen om å hjelpe er svært viktig for å få gode resultater.

Det er altså selve ønsket om å hjelpe og troen på at vi har evnen til å gjøre det som trengs som produserer det beste resultatet. Men dette er igjen bare halve sannheten. Den som skal bli hjulpet må også ha denne troen. Hvis Emil Coué stilte seg på Champs-Élysées i dag og sang «Det går bedre og bedre dag for dag» så er det ikke sikkert han ville engasjert like mange i allsang.

Det er derfor en god ide å bli bevisst på hvilken type person og informasjon vi kan «tro på». Noen ønsker å se alt vitenskapelig dokumentert, som resultater av dobbeltblindede studier publisert i anerkjente tidsskrifter. Noen er kanskje ikke så opptatt av vitenskapelige fakta, men er mer opptatt av en terapeuts evne til å se mennesket foran seg og forstå ens indre. Noen ønsker først og fremst å selv få en opplevelse som de kan bruke for å si noe om ting vil fungere for dem eller ikke. Noen bruker ganske enkelt mavefølelsen, som forteller dem om ting vil fungere eller ikke.

Når vår egen tro på at ting vil virke møtes med terapeutens intensjon om å hjelpe oss blir hypnose en meget sterkt middel vi kan benytte for å stake ut en ny retning i livet. Det gjør det, for vi tillater oss å påbegynne dypere prosesser som vi har tro på at vil lede til forandring. Nettopp fordi vi har denne troen vil vi begynne å gjøre ting som nødvendigvis vil lede til mot den forandringen vi ønsker.

Og så kan det selvfølgelig være at vi justerer kursen underveis eller lar oss inspirere på andre måter, slik vi alle vet at livet er uansett. Det spiller imidlertid ikke så stor rolle, så lenge vi vet at vi går mot en bedre framtid.