Hopp til innhold

Å gi slipp – heller enn å viske ut det vonde

Mange av oss har opplevd å blitt lei av å hele tiden tenke på de samme tingene. Løsningen ligger ikke i viske slike ting bort, men å isteden gi slipp på dem i en indre, meningsfull prosess.

For noen dager siden ble jeg kontaktet av et par freelance-journalister som ønsket å skrive gjøre en reportasje om det å glemme, med å tanke på å gi et annet perspektiv enn det vi vanligvis fokuserer på - å huske. Jeg ble spurt om hypnose kan få oss til å glemme - at vi kan viske ut deler av hukommelsen - litt sånn som i filmen "Evig solskinn i et plettfritt sinn". Men som det konkluderes med i filmen, så er det ikke fordelaktig å fjerne deler av oss selv på denne måten.

På den andre siden kunne man kanskje tenke seg at det er flott å huske absolutt alt, og noen svært få mennesker gjør nettopp akkurat dette, slik artikkelen i The Guardian beskriver. Men det kommer fram at det ikke er så fristende det heller - å hele tiden gå rundt med to filmer i hodet, én om nåtiden og én med hendelser fra fortiden.

Ganske mange av mine pasienter forteller meg at de har plagsomme , gjentakende tanker fra fortiden. Det er jo ikke så uvanlig. De fleste av oss har jo fått med oss et lite traume eller to. Det kan være slitsomt å bære på, og vi kan lett ønske oss at de bare ble borte.

Men hvis vi bare visket dem vekk, eller fortrengte dem på en annen måte, så ville vi miste noe av oss selv. Da ville vi også samtidig miste muligheten til å forvandle et ubehagelig minne til noe nyttig.

Ting får verdi når vi legger arbeid i det. Ting som bare kommer seilende på en fjøl tillegger vi ofte liten verdi. Det kreves en del arbeid å gjøre om ubehagelig minner til å bli noe meningsfylt. Det er som regel ikke hendelsen som plutselig blir meningsfull i seg selv. Det er arbeidet vi gjør med det på en meningsfull måte som etablerer mening.

Det er imidlertid én enkel ting vi kan gjøre for å bevise for oss selv at vi kan motvirke ubehagelige automatiske tanker. Hvis vi tillater oss selv å gå inn i selvhypnose, så vil vi oppdage at sinnet roer seg og vi blir isteden oppmerksomme på det vi fokuserer på - for eksempel avslapning i kroppen.

Når vi først har blitt kjent med hypnosetilstanden kan vi gjøre dette ved å telle oss selv ned fra 10 til 1. Det er ganske enkelt når vi vet hvor vi er på vei. På veien ned vil vi kanskje møte noen tilfeldige tanker, som vi så gir slipp på og forsvinner. Gradvis roer sinnet seg og vi opplever sinnsro.

Når vi på denne måten beviser regelmessig beviser for oss selv at vi ikke er ofre for våre egne automatiske tanker blir vi sterkere og mer selvsikre. Vi trenger da ikke lenger å foreta valg for å rømme fra ubehageligheter. Vi kan isteden foreta de valgene vi trenger å gjøre for å oppnå det livet vi ønsker. Og så må vi følge opp med handling.