Hopp til innhold

Hypnose og søvn som en port til våre ønsker

Det går an å oppleve fenomener i hypnose og søvn som peker på at disse har visse likheter. Slike fenomener kan også peke på vår egen evne til å forestille oss det vi ønsker å oppnå i livet. 

Ordet hypnose kommer fra det greske hypnos, som betyr søvn. Man anså også i begynnelsen at det var en tilstand som ligner søvn. Etterhvert ble det åpenbart at dette ikke var tilfelle, siden man lett kan kommunisere når man er i hypnosetilstanden.

Men selv om søvn ikke er hypnose, så er det visse likheter. Hypnose er en avgrenset og oppmerksom sinnstilstand, og det er jo søvn også. Når vi sover avgrenser vi vår oppmerksomhet, slik at vi i liten grad opplever sanseinntrykk. Når vi drømmer, som vi jo gjør i REM-søvn og visstnok i følge vitenskapen nå også utenfor REM, kan vi ofte huske hva vi drømmer, men drømmene fremstår som tilfeldige, skapt ut i fra behov for følelsesmessig forløsning. Alle vet at vi ofte føler ting sterkere når vi drømmer, og våre drømmer kan derfor vise oss kraften i vår forestillingsevne.

Når vi er i hypnosetilstanden er vår oppmerksomhet begrenset på samme måte. Med litt øvelse, i litt dypere hypnosetilstander, kan vi oppfatte forskjellige fenomener som viser dette. Et kjent slikt fenomen er at vi opplever å bli berørt på venstre hånd, når vi i virkeligheten blir berørt på høyre hånd. Siden vi i hypnose legger vår kritiske sans til side, innenfor visse rammer, kan det oppleves som en morsom ting, selv om vi ser at det ikke er tilfelle.

Når vi er i halvsøvne kan vi gjøre det samme. Vi kan for eksempel forestille oss at vi holder et glass vann i hånden som vi ikke må miste. Det føles meget virkelig. Så kan vi forestille oss at vi holder det i andre hånden. Like virkelig. Litt artig når vi våkner og helt mister denne selvskapte virkelighetsforståelsen.

Men hva er egentlig poenget med dette? Er det å forvirre oss selv? Nei, selvfølgelig ikke. Vi kan jo legge den mening vi selv ønsker i det vi opplever. Dette kan være meningsfullt for å oppleve sinnets evne til å skape en egen helhetlig, overbevisende virkelighet for oss selv. Dette kan peke på en begrensning, på at det kan være greit å huske på at vi kanskje ikke alltid ser hele bildet, men det kan også peke på muligheten av at vi kan forestille oss hva det skal være.

Hvis vi har en viss tiltro til det gamle ordspråket "tro kan flytte fjell", så vil vi vite at hvis vi kan se oss selv gjøre det vi ønsker, så har vi også en mulighet til å oppnå det. Slike fenomener kan derfor bli en åpning som kan hjelpe oss til å skape våre egne drømmer om hva vi ønsker å gjøre her i livet. Uten å ødelegge den vakre drømmen er det selvfølgelig greit å være realistisk og huske på at det er like fint å oppnå et litt lavere mål som et litt høyere mål. På den annen side, akkurat hvor nøkterne vi ønsker å være kan jo den enkelte fint bestemme selv. Vi vi skal greie å tro at vi kan greie å gjøre ting vi aldri har gjort før, så må vi nok også tillate oss selv å være litt "urealistiske".