Hopp til innhold

Vil pasienten ha nytte av hypnoterapi?

Det hender man vurderer hypnoterapi når tradisjonell medisinsk behandling ikke fungerer. En artikkel viser en metode for å gjøre en slik vurdering og viser at pasienter som lider av depresjon vil ha liten  nytte av hypnoterapi.

Whorwell et al (1984) gjorde den første studien av behandling av IBS med hypnose hvor de viste at 2/3 av de som behandles med hypnoterapi får et positivt resultat. Palsson gir en oversikt over alle studier som bruker hypnose for behandling av IBS fram til 2015. Både Whorwell og Palsson har utviklet gjennomprøvde protokoller (Manchester- og North Carolina-protokollen) basert på enkel visualisering og indirekte og direkte forslag om stressreduksjon og bedring gitt som manusbaserte tekster.

Siden hypnoterapi er en relativt kostbar behandling for pasienten er det fornuftig å finne verktøy som kan gi indikasjon på om pasienten vil ha utbytte av hypnoterapi. Carruthers et al (2010) har gjort en studie for å vurdere en metode for å velge ut pasienter som vil kunne ha nytte av hypnoterapi. Metoden går ut på å velge farger fra et fargehjul. Denne metoden sammenlignes med Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) og Tellegen Absorption Scale (TAS). TAS måler evnen til å bruke fantasien og brukes som et mål på hypnotiserbarhet. Studien konkluderer med at valg av positive farger (pastellfarger), lav måling av angst og depresjon og høy måling av TAS alle er uavhengige indikatorer på en positiv virkning av hypnoterapi.

Studien poengterer at selv om man utviser en viss depresjon, så kan denne ha oppstått på grunn av selve sykdommen og man kan allikevel ha nytte av hypnoterapi. Det antas at dette vises ved at man velger nøytrale farger (istedenfor negative) på tross av en viss indikasjon på depresjon. Studien viser også at hypnoterapi førte til at pasienter i større grad valgte positive farger etterpå.

Man kan selvfølgelig la pasientene gjennomføre disse testene, men det burde også gå an å gjøre en enkel vurdering. En slik enkel vurdering kan være:

  • Pasienten må ha lyst til å forsøke hypnoterapi. Selv om pasienten i utgangspunktet syns hypnose høres litt skummelt ut, så er det mange som syns det er greit når de blir forklart og vist hva det faktisk er.
  • Deprimerte pasienter vil sannsynligvis ikke få utbytte av hypnoterapi. Men dersom pasienten er deprimert på grunn av selve sykdommen og/eller har noe angst kan man fremdeles anta at han eller hun vil kunne få utbytte av hypnoterapi.
  • Pasienter med alvorlige psykiske lidelser som psykoser og alvorlige personlighetsforstyrrelser bør ikke bruke hypnose.

Det er rimelig å anta at en slik vurdering også vil være fornuftig for pasienter som lider av andre sykdommer enn IBS. Vi kan vel også spørre oss om depresjon faktisk er noe som vil vanskeliggjøre alle terapeutiske behandlingsformer, og ikke er spesielt problematisk for behandling med hypnoterapi.

Referanser