Hopp til innhold

Følelsesmessig klarhet og innsiktsfull fornuft

Det forskes i økende grad på mindfulness og kognitiv terapi, henholdsvis rettet mot å gi følelsesmessig klarhet og innsiktsfull fornuft, som alternativ til standard medisinsk behandling. Disse teknikken kan med fordel kombineres.

Vestlig medisin har i økende grad begynt å ta i bruk sinnets evne til å påvirke kroppen for å assistere medisinsk behandling. Jeg har tidligere skrevet om behandling jeg gir pasienter som lider av irritabel tarm og smerter.

Et eksempel på mindfulness-terapi er Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR). Dette er en metode som ble utviklet av Jon Kabat-Zinn1 i 1970-årene. Den er i korthet basert på å ta i bruk grunnleggende teknikker innenfor buddhistisk stillhetsmeditasjon (shamatha), som for eksempel å fokusere på pusten og akseptere de følelser og tanker man opplever akkurat her og nå. Dette skaper klarhet i sinnet og ro i sjelen, for å si det på godt norsk. Mindfulness-terapi kan godt sies å være en type hypnoterapi. Det er mange likhetstrekk mellom hypnose og meditasjon5. Det kan også nevnes at grunnleggende hypnoseteknikker ble brakt fra India til Europa på slutten av 1800-tallet av Abbé Faria4. Noe som peker på at hypnose også har sin opprinnelse fra Østen.

Cognitive Behavioural Therapy (CBT) er en annen type terapi, som går mer på å identifisere feiltenkning. Dette kan for eksempel være å stille spørsmål ved den rasjonalisering vi ofte gjør for å forklare at vi gjør ting som ikke er helt bra for oss eller det kan være at vi faktisk ikke har spurt oss selv om hvorfor vi gjør som vi gjør. Formålet kan rett og slett sies å bli mer fornuftig. Kognitive og mindfulness- teknikker studeres i økende grad, og i enkelt studier3 måles de opp mot hverandre. Interessen for dem vokst fordi det i de senere år ikke har blitt gjort særlig framsteg i å utvikle legemidler for å behandle for eksempel smerter, depresjon2 og fordøyelsesproblemer.

Men hvis vi går tilbake til opphavet til disse metodene, buddhistisk meditasjon, så finner vi at det er nødvendig med både sjelelig ro (stillhetsmeditasjon eller shamatha) og innsikt, (innsiktsmeditasjon eller vipassana). Det er nødvendig å skape både følelsesmessig klarhet og innsiktsfull fornuft. Følelsesmessig klarhet gjør det mulig for å oss å konsentrere oss om det vi ønsker å gjøre. Innsikt gjør det mulig for oss å å bruke fornuften til å skjelne mellom ønskede og uønskede handlinger. Det er vel heller ikke nødvendig å se til buddhismen for å forstå dette.

Det kan derfor sies at det er litt kunstig å sette behandlingsformer som CBT og MBSR opp mot hverandre. Det finnes studier6 som peker på at kombinasjonen av hypnoterapi og CBT gir gode resultater. Det er kanskje ikke så rart - vil ikke alltid den klare og fornuftige tanke være til vår egen og andres fordel?

  1. Kabat-Zinn J. Full Catastrophe Living, Revised Edition: How to cope with stress, pain and illness using mindfulness meditation, Piatkus.
  2. Buchholz L. Exploring the Promise of Mindfulness as Medicine, JAMA. 2015;314(13):1327-1329. doi:10.1001/jama.2015.7023
  3. Cherkin D,  Anderson M, Sherman K et al, Two Year Follow-up of a Randomized Clinical Trial of Mindfulness-Based Stress Reduction vs Cognitive Behavioral Therapy or Usual Care for Chronic Low Back Pain, JAMA. 2017;317(6):642-644. doi:10.1001/jama.2016.17814.
  4. «Vas, L. S. R. Abbé Faria The Life of a Pioneer Indian Hypnotist and His Impact on Hypnosis. Goa: Broadway Book Centre.» 1984.
  5. De Benedittis G. Neural mechanisms of hypnosis and meditation. Journal of Physiology-Paris. 2015; Volume 109, Issues 4–6, December 2015, Pages 152–164.
  6. Holdevici I, Craciun B, Hypnosis in the Treatment of Patients with Anxiety Disorders,  Procedia - Social and Behavioral Sciences 78 ( 2013 ) 471 – 475.