Hopp til innhold

Integrere kropp og sinn med selvhypnose

Vi kan gjøre selvhypnose for å integrere kropp og sinn for å lettere takle smerte eller ganske enkelt for å oppleve ro og velbehag.

Jeg anbefaler alle mine klienter å gjøre selvhypnose. Vi kan gjøre selvhypnose for å håndtere smerter og ubehag eller vi kan gjøre selvhypnose for å programmere oss selv for noe vi ønsker å oppnå. Jeg skal her fokusere på det første, smertehåndtering i sinn og kropp. Det er viktig å gjøre det enkelt. Jeg skriver her litt utfyllende for å formidle mine tanker og anbefaling om å gjøre en øvelse for dette.

Selvhypnose er ikke vanskelig, men vi må bare være villige til å gi slipp på det vi holder på med akkurat nå. Når vi har bestemt oss for å gi slipp på hva vi enn holder på med kan vi gjøre selvhypnose. Det er også enklere hvis vi tidligere har opplevd hypnosetilstanden ganske enkelt fordi det er letter gjenskape en kjent sinnstilstand. Hvis du ikke har opplevd hypnosetilstanden kan du gjøre det ved å lytte på denne innspillingen om selvhypnose.

Vi kan oppleve smerte i sinnet og smerte i kroppen på forskjellige måter. Smerten i sinnet kan for eksempel være gjentakende plagsomme tanker, som gjerne dukker opp når vi heller skulle oppleve ro og avslapning, for eksempel når vi skal sove eller ønsker å slappe av. Smerter i kroppen kan for eksempel være vondter eller stivhet som har satt seg her eller der i forskjellige former.

Foruten for å gå til lege hvis noe er alvorlig galt, så kan vi også gjøre mye selv for å få det bedre ved å anvende selvhypnose. Selve metoden er svært enkel. Den bygger på bevisstgjøring av egenskapene til kropp og sinn, samtidig som den utnytter den grunnleggende og virkningsfulle meditasjonsmetoden av å være oppmerksom på pusten. 

Vi opplever oss selv i sinnet, hvor vi tenker tanker om fortid, nåtid og framtid. Det kan være lett å fastne i mønstre hvor vi angrer på ting i fortiden, føler frustrasjon i nåtiden og bekymrer oss om framtiden.  For at selvhypnosen skal bli virkningsfull er det en god ide å tenke igjennom om vi behøver å tenke så mye på fortid og framtid akkurat nå. Som regel kommer vi fram til at vi ikke behøver å gjøre det. De fleste syns det er greit å slutte å angre eller bekymre seg for den lille stunden det tar å gjøre selvhypnose. Nåtiden er jo det vi holder på med akkurat nå, og nå er det selvhypnose.

For å gjøre den faktiske selvhypnosen setter vi oss ganske enkelt godt til rette og sier til oss selv at vi skal la kroppen styre pusten. Kroppens pustefunksjon er automatisk, og vi behøver ikke å tenke på den. Vi lager faktisk bare krøll hvis lar sinnet begynner å blande seg direkte inn i pustingen til kroppen. Kroppen kan puste fort, middels eller sakte, jevnt eller ujevnt - det er opp til den. Så vi tillater den det og lar ganske enkelt sinnet gi slipp på selve pusting. Men sinnet skal få være oppmerksom på pusten. La for eksempel sinnet legge merke til følelsen under nesen når vi puster.

Deretter begynner vi å telle ned fra 10 til 1 mens vi forestiller oss at vi går ned en trapp. Vi ser oss selv gå ned et trinn på hver utpust, og venter tålmodig på at kroppen skal puste ut neste gang. Sinnet kan være opptatt med å telle eller visualisere trappen eller tallet vi er på. Slik fortsetter vi nedover. Siden sinnet har en tendens til å springe litt hit og dit er det fort gjort å komme ut av tellingen. Da begynner vi bare på nytt. Det er bare fint, da kan vi få anledning til å ga litt ekstra ned.

Ved å gå ned trappen på denne måten integrerer vi faktisk kropp og sinn. Kroppen styrer hastigheten og den tenkte bevegelsen, sinnet holder rede på hvor vi er. Når vi har kommet helt ned sier vi til oss selv i sinnet "Du er fullstendig avslappet, du føler deg vel i hele kroppen."1 Og så legger vi merke til at kroppen responderer ved å gi oss en følelse av at dette er sant. Dette gir igjen en opplevelse i sinnet. Deretter kan vi sitte i denne forenede opplevelsen av velbehag en stund til det er passende å komme tilbake for å gjøre noe annet.

Sinnet kan tenke veldig raskt. Kroppen bruker lengre tid. Dette er fysiologisk. I dag sier man at tanker eller bevissthet er grupper av hjernenevroner som fyrer av i et oscillerende mønster i rask rekkefølge. Kroppens opplevelser består av utskillelse av hormoner og deteksjon av dette med reseptorer.

Selv om vi har en tendens til å tenke det samme om og om igjen kan vi også velge å tenke på noe annet ved å skifte fokus. Kroppen bruker lengre tid. Når ting setter seg som en kroppslig reaksjon kan det ta tid å endre på denne. Vi, som våre tanker i sinnet, bør ha forståelse for dette og gi kroppen den tiden den trenger for endring. Vi, igjen som våre tanker, bør også være ydmyke for kroppens evne til å reparere seg selv.   

  1. Dette utsagnet betyr alltid "Så bra som vi kan ha det akkurat nå". Dette gjelder spesielt for de av oss som lever med  kroniske smerter.