Forandring og fri vilje

Det er vanskelig å si om vi har fri vilje eller ikke. Allikevel er det nødvendig å ha en tro på at vi kan gjøre ting som påvirker oss på en positiv måte. Det viktigste er kanskje bare å ha en vilje – fri eller ikke.

Filosofien har en lang historie med diskusjon om hvorvidt vi kan sies å ha en fri vilje eller ikke, dvs. kan vi velge å gjøre det vi vil eller er vi fastlåst av  skjebnen? Jeg skal derfor ikke forsøke å besvare dette, men allikevel komme med noen synspunkter knyttet til positiv endring og vilje.

For det første, den forandring vi er ute etter her er ikke usedvanlige prestasjoner som å bli verdensmester i noe. Det vi snakker om er å gjøre ting som er mer hensiktsmessig for oss selv og andre. Det kan for så vidt være utfordrende nok. Uansett, alle som har fått til noe stort prater om motgang og strev og viktigheten av å ikke miste motet. Og hva er stort? Å få en lettere hverdag kan for mange av oss være stort nok.

fMR brukes for å studere blodgjennomstrømning i hjernen. Dette brukes for å måle aktivitet i nevroner. Det kan for eksempel vise at hypnose påvirker måten vi opplever smerte på. Peter Ulric Tse (1) bruker det til forskning på hjernen. I det senere årene har han interessert seg for fri vilje og har skrevet en bok om det nevrale grunnlaget for fri vilje. Han legger fram en nevral modell som sier at nevroner må fungere slik de gjør her og nå, men at den frie viljen i modellen ligger i at vi kan påvirke hvordan nevroene vil fungere i framtiden. Boken diskuterer mange grader av fri vilje som vi ikke trenger å diskutere her, men hovedpoenget er at vi kan legge til rette for nye reaksjonsmønstre i framtiden. Det hele kan kanskje oppsummeres som at vi kan etablere nye handlingsmønstre basert på nåværende erfaring. 

Vi opplever å leve i verden her og nå med de muligheter og begrensninger som er. Disse mulighetene og begrensningene forstås gjerne som en konsekvens av ting som har skjedd eller gjort i fortiden eller som noe vi «er» – arv og miljø. Hvordan vår forståelse enn nå er, så virker det å være viktig å få en positiv erfaring at vi kan påvirke oss selv på en positiv måte. Som jeg ofte sier, på samme måte som vi kan tenke på å drikke sitronsaft og oppleve at kjertlene stimuleres, kan vår egen tankegang også øke nivået av stresshormoner i kroppen. Det er greit med litt stress en gang i blant, men ikke hele tiden. Derfor er det viktig å lære seg avslapning i kropp og sinn. Så hvordan skal vi motivere oss selv for dette? Hvor skal vi finne den frie viljen til å gjøre de tingene som er nødvendige for at vi skal oppleve det vi ønsker? 

For det første er det viktig å bevise at det er mulig. Med riktig veiledning kan vi skape mange forløsende prosesser i sinn og kropp. Når vi vet at det er mulig, må vi være villige til å følge det opp i eget liv.

Det er min erfaring at de av mine pasienter som best får til positiv endring er de som er villige til å gjøre små endringer på en daglig basis. Det hender noen av disse forteller meg at jeg har kurert dem. Men da sier jeg at hvis de kunne fortsette som tidligere uten å få problemer, så kunne man kanskje si at jeg hadde gjort det. Men slik er det jo ikke. Det er alle raskt med på.

Så kan man si at disse vellykkede pasientene, med både evne og vilje, har en fri vilje? Ikke vet jeg. Det spiller kanskje ikke så stor rolle om vår vilje er fri eller ikke. Det er viktigste er kanskje bare at den er der og at vi er villige til å forsøke nye ting. Da kan vi utforske og utvikle vår evne til å gjøre ting som vil gi oss positive resultater i framtiden.

  1. Peter Ulric Tse, The Neural Basis of Free Will, The MIT Press, 2013.