Hopp til innhold

Det nytter ikke å bare fortelle oss selv at vi må ta det mer med ro, vi må faktisk gjøre det. Ikke ved å stramme oss selv opp, men heller slakke oss selv av.

De fleste av oss trenger å stramme oss selv opp en gang i blant. Det gjør vi gjerne ved å være litt strenge, som for eksempel, "Skjerp deg, ikke mer sjokolade i dag". Og dette kan fungere mer eller mindre.

For å få et godt utbytte av hypnoterapi er det nødvendig å gjøre det til vårt eget. Hvis vi har som mål å bli mer avslappet, må vi vise oss selv at vi faktisk har denne iboende evnen til å slappe av og føle oss vel. Uten at vi må ty til noe annet. Det er mange fordeler med å være avslappet og føle seg vel. Når vi er avslappet og føler oss vel får kroppen de beste muligheter til å restituere seg. Sinnet får også den beste muligheten til å foreta gode valg.

Men for å oppnå dette nytter det ikke å gi oss selv ordre, for eksempel ved å si strengt, "Skjerp deg, nå må du ta det mer med ro". Dette skaper bare mer stress. Vi må isteden gi slipp på hva vi enn holder på med og tillate oss selv å oppleve avslapning og velbehag.

Én måte å gjøre dette på, er å spørre, "Behøver jeg å bekymre meg eller tenke på dette akkurat nå?" Hvis vi kun snakker om å ta en pause, er det få ting som er så viktige. Det måtte være hvis det brant eller noe slikt. Det gjør det jo som regel heldigvis ikke.

Deretter kan vi gjøre selvhypnose med passende visualisering for det vi ønsker å oppnå. Det kan være så enkelt som å bevisstgjøre oss selv vår egen evne til å slappe av og føle velbehag.

Det er nyttig å utvikle vår intuisjon. Det gjelder å gjøre det enkelt og ikke kritisere oss selv.

Her om dagen var jeg ute og tok meg en joggetur. Når jeg jogger treffer jeg selvfølgelig på mindre hindringer, som en fortauskant eller en renne. Når jeg er noen skritt foran f.eks. rennen, vet jeg plutselig akkurat hvilket ben som haver på den og kan eventuelt justere skrittene for å unngå. Denne viten er intuisjon. Det er er opplevelsen av å vite at noe sant, uten å det gis  noen analytisk begrunnelse. Vi kan si at kroppen vet.

Som regel er vi ganske flinke til å vurdere og analysere. Selv om det selvfølgelig er smart å følge med på hva vi holder på med og eventuelt justere kursen, er det det sjeldent at ren analyse motiverer oss til å gjøre de tingene som vi virkelig setter pris på, både på kort og lang sikt.  Det kan derfor være nyttig å bli flinkere på utvikle intuisjon. Det fungerer dårlig å utvikle intuisjon når vi er stresset. Det kan derfor være nyttig å gjøre noe vi liker, det kan være noen form for kroppslig bevegelse  eller rett og slett avslapning her og nå.

Det gjelder å gjøre det enkelt - litt som i eksempelet over. Det er også viktig  at vi unngår å sette karakter på oss selv. Karakterer fungerer dårlig når det gjelder å utvikle intuisjon. Hvis ting kan oppfattes mer som en lek, som riktignok kan ha alvorlige konsekvenser, øker det kroppslige læringspotensialet - intuisjonen - betraktelig.

Når vi blir flinkere til å utvikle intuisjon og lytte til kroppen er det større sannsynlighet for at vi kan unngå det vi ikke ønsker og isteden oppnå det vi ønsker i livet.  

 

Det er vanskelig å si om vi har fri vilje eller ikke. Allikevel er det nødvendig å ha en tro på at vi kan gjøre ting som påvirker oss på en positiv måte. Det viktigste er kanskje bare å ha en vilje - fri eller ikke.

Filosofien har en lang historie med diskusjon om hvorvidt vi kan sies å ha en fri vilje eller ikke, dvs. kan vi velge å gjøre det vi vil eller er vi fastlåst av  skjebnen? Jeg skal derfor ikke forsøke å besvare dette, men allikevel komme med noen synspunkter knyttet til positiv endring og vilje.

For det første, den forandring vi er ute etter her er ikke usedvanlige prestasjoner som å bli verdensmester i noe. Det vi snakker om er å gjøre ting som er mer hensiktsmessig for oss selv og andre. Det kan for så vidt være utfordrende nok. Uansett, alle som har fått til noe stort prater om motgang og strev og viktigheten av å ikke miste motet. Og hva er stort? Å få en lettere hverdag kan for mange av oss være stort nok.

fMR brukes for å studere blodgjennomstrømning i hjernen. Dette brukes for å måle aktivitet i nevroner. Det kan for eksempel vise at hypnose påvirker måten vi opplever smerte på. Peter Ulric Tse (1) bruker det til forskning på hjernen. I det senere årene har han interessert seg for fri vilje og har skrevet en bok om det nevrale grunnlaget for fri vilje. Han legger fram en nevral modell som sier at nevroner må fungere slik de gjør her og nå, men at den frie viljen i modellen ligger i at vi kan påvirke hvordan nevroene vil fungere i framtiden. Boken diskuterer mange grader av fri vilje som vi ikke trenger å diskutere her, men hovedpoenget er at vi kan legge til rette for nye reaksjonsmønstre i framtiden. Det hele kan kanskje oppsummeres som at vi kan etablere nye handlingsmønstre basert på nåværende erfaring. 

Vi opplever å leve i verden her og nå med de muligheter og begrensninger som er. Disse mulighetene og begrensningene forstås gjerne som en konsekvens av ting som har skjedd eller gjort i fortiden eller som noe vi "er" - arv og miljø. Hvordan vår forståelse enn nå er, så virker det å være viktig å få en positiv erfaring at vi kan påvirke oss selv på en positiv måte. Som jeg ofte sier, på samme måte som vi kan tenke på å drikke sitronsaft og oppleve at kjertlene stimuleres, kan vår egen tankegang også øke nivået av stresshormoner i kroppen. Det er greit med litt stress en gang i blant, men ikke hele tiden. Derfor er det viktig å lære seg avslapning i kropp og sinn. Så hvordan skal vi motivere oss selv for dette? Hvor skal vi finne den frie viljen til å gjøre de tingene som er nødvendige for at vi skal oppleve det vi ønsker? 

For det første er det viktig å bevise at det er mulig. Med riktig veiledning kan vi skape mange forløsende prosesser i sinn og kropp. Når vi vet at det er mulig, må vi være villige til å følge det opp i eget liv.

Det er min erfaring at de av mine pasienter som best får til positiv endring er de som er villige til å gjøre små endringer på en daglig basis. Det hender noen av disse forteller meg at jeg har kurert dem. Men da sier jeg at hvis de kunne fortsette som tidligere uten å få problemer, så kunne man kanskje si at jeg hadde gjort det. Men slik er det jo ikke. Det er alle raskt med på.

Så kan man si at disse vellykkede pasientene, med både evne og vilje, har en fri vilje? Ikke vet jeg. Det spiller kanskje ikke så stor rolle om vår vilje er fri eller ikke. Det er viktigste er kanskje bare at den er der og at vi er villige til å forsøke nye ting. Da kan vi utforske og utvikle vår evne til å gjøre ting som vil gi oss positive resultater i framtiden.

  1. Peter Ulric Tse, The Neural Basis of Free Will, The MIT Press, 2013. 

Det er fornuftig å høre mer på magen. Vi kan bruke hypnoterapi for å gjøre partsterapi som klargjør for oss hva vi bør gjøre for at magen skal ha det best mulig.

Når embryoet begynner å utvikle seg oppstår det tre kanaler. Den ene skal bli nervesystemet, den andre skal bli hjerte og blodårer og det tredje skal bli fordøyelseskanalen. Fordøyelseskanalen er like viktig som nerver og blodårer. Det kan derfor være fornuftig å høre litt mer på magen.

Men er ikke Magen bare en halvslapp tarm som bare ligger å skvalper. Nei, den er mye mer enn det. Den er en svært komplisert affære med så mange nevroner at man kan si at den har en egen hjerne. Det er derfor fornuftig å høre på den.

Vi har mange roller å spille. Det kan være roller i familien, som sønn, datter, mor eller far. Eller det kan være roller knyttet til arbeidsliv og fritid. Vi tenker ofte ikke særlig over dette, for vi går ut og inn av disse rollene på en naturlig måte i hverdagen. For å kunne håndtere  de forskjellige oppgavene rollen medfører er det nødvendig å være fokusert. De av oss som lider av IBS vet at dette er svært ubehagelig og påvirker alle sider ved livet. Det er derfor nødvendig å utvikle en rolle som kan håndtere IBS. Denne rollen er Magen. Vi må høre mer på hva magen har å si.

Hypnoterapi er å gjøre terapi i hypnosetilstanden. Hypnosetilstanden er en avgrenset og oppmerksom sinnstilstand. Den egner seg derfor for å gjøre tre inn i en rolle som Magen og la oss høre mer på den. Magen kan ofte fortelle oss hva den trenger. Ved å høre mer på magen vil vi få hjelp til å endre våre prioriteringer slik at vi kan håndtere IBSen på en bedre måte i hverdagen.  

Vi vil alle ha det bra. Det er bare det at det er lett å velge måter å få det bra på som gir et negativt resultat på andre måter. Det kan for eksempel være å gjøre for mye av noe, f.eks. spising eller shopping. Det vi trenger er å få en opplevelse av at vi kan tillate oss selv å ha det bra akkurat her og nå. Det er bemerkelsesverdig enkelt. Når vi tillater oss å gå inn i hypnosetilstanden ved å fokusere på avslapning i kropp og sinn får vi nettopp denne opplevelsen. Hvis vi da sier til oss selv "Du tillater deg selv å være fullstendig avslappet og kjenne på velbehag akkurat her og nå", så vil vi også kjenne det i kroppen at det er sant. Det er ikke noe vi bare forsøker å tvinge oss selv til. Det er ikke noe vi forsøker å kjøpe oss på bekostning av noe annet. Det er å utnytte den evnen vi allerede har til å føle oss vel akkurat her og nå. Å komme i kontakt med denne iboende evnen er til stor nytte både for oss selv og andre.

Det unike med hypnoterapi er at det gir oss en mulighet til å bruke vår egen positive følelsesdynamikk for å oppnå det vi ønsker. Vi kan fryde oss over oss selv, heller enn å skremme oss selv. 

Psychology Today peker på en studie (1) som viser at et positivt syn vil øke gleden i livet.

Dette brukes rutinemessig i hypnoterapi. Grunnlaget for hypnoterapi er at det er i hovedsak følelsene som motiverer oss til handling. Selv om vi selvfølgelig også kan initiere handling ut i fra negative følelser, så er det bedre for oss og andre når vi gjør det i hovedsak ut i fra positive følelser. Glede og mestring, frydpropaganda, gir bedre resultat enn skremselspropaganda.

For å motivere oss til handling ut i fra positive følelser er det nødvendig å kunne se oss selv i en mer positiv situasjon. Siden jeg i hovedsak jobber  med irritabel tarm, vil dette for eksempel kunne være å se seg selv med en velfungerende fordøyelse. Andre eksempler vil kunne være å bli flinkere i noe, språk, idrett eller annet, eller bli røyfri eller bli et slankere selv. 

Det er imidlertid viktig å et realistisk bilde eller mål på det vi ønsker å oppnå. Hvis vi har slitt med noe lenge, så kan vi tenke at vi bare ønsker en endelig løsning, at vi vil bare vil bli bra eller ferdig med det en gang for alle. Da er det vanskeligere å tro på målet. Hvis vi isteden fokuserer på suksess på mindre områder, og ser på dem som eksempler på mestring, heller enn et endelig mål, så begynner vi å forstå at vi kan begynne å oppnå det vi ønsker - og kanskje til og med mer. For å gå tilbake til eksempelet med irritabel tarm. Hvis vi for eksempel merker at visse situasjoner gjør at vi kjenner det knyter seg i magen, så kan vi fokusere på måter å håndtere disse situasjonene på. Vi kan begynne å fryde oss over vår egen evne til å oppnå ting som leder oss mot det målet vi ønsker å oppnå.

  1. Heekerens, J. B., & Eid, M. (2020). Inducing positive affect and positive future expectations using the best-possible-self intervention: A systematic review and meta-analysis. The Journal of Positive Psychology. doi:10.1080/17439760.2020.1716052

Hypnoterapi er en form for terapi. Vi kan si at det er å gjøre terapi i hypnosetilstanden. Hypnosetilstanden er en begrenset og fokusert sinnstilstand hvor vi opplever mindre automatiske tanker. Man trenger gjerne veiledning for å oppleve hypnosetilstanden.

Når hypnoterapi fungerer ved IBS kan man kanskje få inntrykk av at det bare sitter i hodet. Jeg har for eksempel sett det hevdet at IBS bare er det at enkelte opplever plager med fordøyelsen mer enn andre. Det kan være noe i det. Smerte og plager er en kompleks subjektiv opplevelse. På den annen siden har irritabel tarm helt klart fysiske symptomer. Hvis magen er oppblåst, så både syns det og merkes ganske godt. Det gjør det også hvis man må gå på do 4-5 ganger om dagen, eller det på den annen side er vanskelig å få noe ut. Plager med IBS er derfor noe mer enn bare en tanke.

Når jeg underviser hypnoterapi pleier jeg å minne folk på at bare det å tenke på å drikke sitronsaft får kjertlene til å fungere. Hvis vi er nervøse foran noe, må vi ofte på do. Så det er lett verifisere at våre egne tanker kan påvirke oss. Så heller enn å bare si at hypnoterapi handler om å bli mindre ømfintlige for plager, mener jeg vi burde forstå hypnoterapi som at det hjelper oss til å utvikle vår egen evne til å påvirke kroppen på en positiv måte med tankene.

Følgende artikkel i PsychologyToday peker på at vi gjerne velger å gjøre noen form for egenaktivitet, heller enn å være alene med våre tanker. 

Det er vel egentlig ikke så rart. Når vi gjør noe, om det er lesing, strikking, maling, skruing (som jeg selv liker) eller en eller annen hobby, fokuserer vi tankene om det vi gjør, og det gir oss fred.

Det er imidlertid også en god ting å kunne være alene må våre egne tankeprosesser. Å faktisk oppleve at vi har det vi trenger for å ha det bra, dvs. oss selv, gir en selvfølelse og egenverdi som vi ikke kan få på noen annen måte.

Men utfordring med å være alene med våre egne tanker er velkjent. Velbehaget kommer gjerne ikke umiddelbart når vi først setter oss ned, for ofte er det heller bekymringer som gjentatt tanker, eller som man sier i psykologien, automatiske tanker som bruser opp.

Hypnoterapi og hypnose kan lære oss å være alene med oss selv på en god måte. Årsaken er at hypnose faktisk reduserer automatiske tanker og gir oss større kontroll over indre prosesser. Istedenfor å la våre bekymringer skremme oss, kan vi øve oss i konstruktiv visualisering som også gir velbehag. Om vi for øyeblikket plages av smerte eller utfordringer kan vi på samme måte redusere den negative effekten av dette.

Når vi blir mer oppmerksomme på vårt indre følelsesliv begynner vi å forstå tankenes og følelsenes flyktighet. Da blir det også lettere for oss å oppleve oss selv slik vi er, om det er glede og lykke eller tyngre følelser, som tristhet, tretthet og savn. Når vi legger til side det vi ikke behøver å tenke på akkurat nå vil vi som regel kunne finne den pausen, freden eller gleden vi ønsker.

Siden hypnose ble oppdaget som fenomen har man forsøkt å finne ut av hva det egentlig her. I moderne tid som en diskusjonen på om hypnose er en endret sinnstilstand eller bare er mellommenneskelig påvirkning.

En studie i miljøet rundt David Spiegel i Stanford har brukt hjerneskanning for å studere graden av kontakt mellom forskjellige nettverk i hjernen under hypnose. Disse nettverkene er assosiert med forskjellige mentale tilstander. Artikkelen konkluderer med at hypnose fører til:

  1. Fokusert oppmerksomhet
  2. Økt fysisk og følelsesmessig kontroll.
  3. Redusert selvbevissthet

Dette styrker ideen om at hypnose er en endret sinnstilstand, heller en bare ren avslapning og akseptering av forslag.

Men det bør sies at den enkleste og beste måten å finne ut hva hypnose egentlig er, er å prøve det. Det er litt som forskjellen på å forklare hva sjokolade smaker, og ganske enkelt ta en bit og kjenne etter.

Men når pasienter spør, pleier jeg å si at hypnose er som å ta en tur på kino, hvor vi legger fra oss hverdagens tanker på utsiden og lar oss oppsluke av en filmen. Vi kan så lære å bli mer bevisst vår egen evne til å håndtere følelser og tanker, og få en bedre kobling mellom kropp og sinn. Når vi så går ut av kinoen tar vi med oss den positive innsikten ut i livet.

  1. Heidi Jiang, Matthew P. White, Michael D. Greicius, Lynn C. Waelde og David Spiegel, Brain Activity and Functional Connectivity Associated with Hypnosis, Oxford, Cerebral Cortex, august 2017;27:4083-4093

Smertestillende kan selvfølgelig være en god ting. Det kan for eksempel være en fordel å bruke smertestillende for å orke å trene seg opp etter en operasjon eller en prolaps. De fleste av oss setter dessuten pris på å bruke smertestillende når vi er hos tannlegen. 

Men det er også en klar ulempe med regelmessig bruk av smertestillende. For de mest virkningsfulle stoffene skaper også en avhengighet. Dette er årsaken til opiumepidemien i USA og også emnet i følgende artikkel på NRK hvor det ropes varsko om bruk av smertestillende.

Det er nyttig å bruke hypnose for å håndtere smerte. Smerte er en subjektiv opplevelse som er sammensatt av forskjellige komponenter som registreres i forskjellige områder i hjernen, som f.eks. smertens årsak og virkning, lokalisasjon og intensitet. Det kan vises at hypnose kan påvirke disse områdene. Det er derfor mulig å bruke hypnose til å håndtere smerte. Fordelen med hypnose er at det er helt uten bivirkninger. En ulempe er at det involverer litt mer innsats enn å ta en pille, men dette kan også være en interessant opplevelse.