Hopp til innhold

I sommer kunne jeg ikke, av forskjellige årsaker, ta inn nye pasienter for behandling med hypnoterapi ved irritabel tarm i mine lokaler ved Oslo S. Eksisterende pasienter ble fulgt opp over Skype (det kunne selvfølgelig ha vært et vilkårlig annet videokonferanseprogram). Det viste seg at Skype fungerte bra.

Det er interessant at det ledende miljøet rundt Whorwell i Manchester på bruk av hypnose ved irritabel tarm nå har gjort en studie1 på nettopp bruk av Skype. Studien viser i korthet at nesten like mange (65 %) opplever bedring via Skype som ved personlig oppmøte (76 %).

Dette er jo gledelige nyheter. Det kan være flere årsaker til at personlig oppmøte er vanskelig. For eksempel kan man bo på et sted hvor det ikke tilbys hypnoterapi, man kan ha så sterke symptomer at det er vanskelig å reise, man kan være for travel i hverdagen til å kunne sette av tid til behandling eller reisekostnader gjør det for dyrt.

Jeg har derfor besluttet å videreføre tilbud om behandling over Skype for personer som av en eller annen grunn ikke kan møte personlig. Siden personlig frammøte gir best resultat vil jeg anbefale dette, så sant det er mulig.

  1. Shariq S. Hasan, James S. Pearson, Julie morris & Peter J. Whorwell, SKYPE HYPNOTHERAPY FOR IRRITABLE BOWEL SYNDROME: Effectiveness and Comparison with Face-to-Face Treatment, Clinical and Experiental Hypnosis, 2019.

Hvis vi er interessert i hypnose er det ikke særlig vits i å bekymre seg om man er hypnotiserbar eller ikke. Det er bedre å spørre seg selv om hypnotisøren virker å ønske en vel, har kompetanse og fremstår med en viss fascinasjon. 

Ettersom man i hypnosens barndom begynte å få erfaring med å hypnotisere  ble det oppdaget at enkelte virket å være mer hypnotiserbare enn andre. Hypnotiserbarhet ble forstått som hvor lett en person kunne manifestere forskjellige hypnotiske fenomener. 

Eksempler på slike hypnotiske fenomener som brukes i hypnoterapi er somnambulisme (en søvnlignende, tilsynelatende passiv tilstand), ideomotorisk bevegelse (automatisk bevegelse, for eksempel heve armen), positiv hallusinasjon (se noe som ikke er der) og negativ hallusinasjon (overse at noe er der, for eksempel smerte). Basert på erfaring ble disse fenomenene antatt å ha forskjellig vanskelighetsgrad, og så skapte man en forståelse av hypnotiserbarhet ut i fra hvordan man greide å utvise de forskjellige fenomenene.

Ganske snart ble man klar over at det er for enkelt å forstå hypnose, eller for den saks skyld enhver terapeutisk intervensjon, på denne måten. For den som blir hypnotisert blir hypnotisert av noen, og forholdet mellom dem er vesentlig. Dette forholdet ble beskrevet som rapport (fra fransk). For å etablere rapport er det det nødvendig at pasienten føler tillit og fascinasjon. "Hypnotiserbarhet" ble altså noe mer enn en egenskap hos en person alene. 

Dette faktum gjør det jo vanskelig å kategorisere mennesker etter hypnotiserbarhet. Man har ganske nylig forsøkt å lage nøytrale målemekanismer for hypnotiserbarhet ved å la deltagere i studier la seg hypnotisere av et mekanisk lysapparat eller en innspilling. Men det eneste man da måler er om man er mottakelig for akkurat denne form for maskinell påvirkning. Noen liker å lytte til en innspilling eller se på en mekanisk lysmaskin, andre liker den mer direkte kontakten med et annet menneske.  

Men tilbake til rapport. All behandling burde selvfølgelig være basert på tillit, at vi har tillit til at den som behandler oss vil oss vel og har nødvendig kompetanse for å hjelpe oss. For å gjøre hypnose er det dessuten nødvendig å være i stand til å skape en viss fascinasjon. Det er dette som gjør at vi velger å leve oss følelsesmessig inn i behandlingssituasjonen og det er med dette som grunnlag at vi utøver hypnoterapi. Det er litt som å engasjere seg følelsesmessig i en god film eller ikke.

Når alt dette er sagt er det også klart at enkelte har mer tillit til sine omgivelser og lar seg lettere engasjere enn andre, på samme måte som enkelte inngir mer tillit ovenfor sine omgivelser og  fremstår som mer engasjerende enn andre. 

Så, hvis vi ønsker å ble behandlet med hypnoterapi av noen, men er usikre på om vi er hypnotiserbare, bør vi heller stille oss følgende spørsmål:

  • Virker det som om vedkommende vil meg vel?
  • Virker det som om vedkommende har nødvendig kompetanse?
  • Er det noe fascinerende ved det vedkommende gjør eller er?

Hvis vi svarer "ja" på disse spørsmålene er det meget gode sjanser for å få en positiv opplevelse av hypnoterapi.

 

 

Mange av våre frustrasjoner vil bli mer håndterlige når vi bedrer kommunikasjonen mellom kropp og sinn.

Vi sier at vi består av kropp og sinn. Noen har også med sjel. Våre frustrasjoner oppleves gjerne enten i kroppen eller sinnet. Vi kan for eksempel bli frustrert hvis vi ikke får sove fordi vi tenker på alt mulig. Eller vi kan ha problemer med å yte optimalt fordi vi har mageproblemer.

I tillegg kan vi bli frustrert fordi vi opplever problemer med kroppen, eller kroppen kan bli påvirket av mentalt stress. Slikt stress kan forverre tilstanden. Når vi bedrer kommunikasjonen og samspillet mellom kropp og sinn vil vi isteden redusere denne frustrasjonen. Dette vil også legge til rette for å bedre de opprinnelige plagene.

For å bedre kommunikasjonen mellom kropp og sinn må vi både forstå og oppleve at det skjer. Hypnose er meget egnet til det. På mange måter kan man si at all effektiv hypnoterapi består av å bedre kommunikasjonen mellom kropp og sinn. Som en begynnelse bruker vi hypnose ved å fokusere på avslapning. Vi bruker sinnet til å slappe av i kroppen.

For å begynne, kan vi ganske enkelt bestemme oss for å legge bort det vi holder på med akkurat nå og sitte stille. Deretter kan vi fokusere på forskjellige deler av kroppen og fordype vår avslapning på forskjellige måter, enten ved egen hjelp eller ved veiledning. Vi kan fiksere denne avslapningen ytterligere ved å for eksempel tenke oss at vi ikke kan åpne øynene uten å anstrenge de små musklene over øyelokkene, og så oppleve at det faktisk er slik når vi "prøver" å åpne øynene.  

Når kroppen er avslappet kan vi fokusere på å slappe av i sinnet. Det letteste er riktignok å bli veiledet, da gjerne ved at man foreslås å påbegynne en automatisk mental prosess som har en viss kostnad, for deretter å foreslås å gi slipp på den. Det kan for eksempel være så enkelt som å be pasienten om å telle fra et hundre og nedover på hver utpust mens hun ser tallene foran seg og så slutte å telle når hun syns hun ikke ser tallene lenger. For å gjøre det selv kan man ganske enkelt legge merke til noen av tankemønstrene man har, og så sette til side de tingene det ikke er nødvendig å tenke på akkurat nå. Og det er jo som regel det meste.

Vi har nå brukt sinnet til å slappe av i kroppen og sinnet. For å oppleve kroppens påvirkning på sinnet kan vi nå si til oss selv "Du er fullstendig avslappet, du føler deg vel i hele kroppen". Når vi sier dette, i en slik avslappet tilstand, og dette faktisk er sant, så vil vi være så sensitive at vi vil greie å legge merke til en kroppslig bekreftelse. Det er ikke noe vi bare sier, det er faktisk en sannhet som vi opplever. Og kroppen forteller oss det.

For å utdype kommunikasjonen mellom kropp og sinn kan vi øve oss til å gjøre ideomotoriske bevegelser. Ideomotoriske bevegelse er ikke annet enn å oppleve at vi beveger en kroppsdel ved hjelp av en ide, heller enn at vi styrer den direkte. Den enkleste måten å gjøre dette på er å la armen heve seg oppover mens vi tenker på noe annet. Ideen her er at energien i det vi tenker på overføres til en armbevegelse. Dette er enklest å gjøre med veiledning.

I hypnoterapeutisk behandling integreres gjerne disse tingene med metoder som er rettet mot å hjelpe pasienten til å oppnå det hun ønsker.

 

Vi er opptatt av å ha kontroll. Kontroll over vår egen økonomi, bosted, relasjoner, jobb og annet. For å oppnå dette søker vi kontroll over tanke, følelser og handling.

Tanker gir opphav til følelser, som igjen motiverer oss til handling. Dette foregår som en evig runddans. Ikke nødvendigvis akkurat i den rekkefølgen. Når vi har danset på samme måte en stund etablerer vi mønstre. Dette kan være til nytte, for eksempel slik at vi kommer oss opp om morgenen og får gjort det vi skal gjøre, eller det kan være til ulempe, hvis vi fokuserer for mye på kortsiktig gevinst istedenfor langsiktig. Det føles viktig å ha kontroll for å gjøre de riktige tingene. Tanken på å gi slipp på kontroll kan derfor gi usikkerhet.

Men hvor mye kontroll har vi egentlig? Kan vi stilne tankene når vi vil? Kan vi sove når vi vil? Kan vi føle velbehag i oss selv når vi vil? Eller kan vi stole på at vi gjør de tingene vi trenger å gjøre for å oppnå det vi ønsker?

For mange av oss kan svar på enkelte av disse spørsmålene bli "nei" eller kanskje "ikke så bra på akkurat det". Årsaken er at vi begrenser vår kontroll til å bare være vår evne til å vurdere hva som skal gjøres og så bruke viljestyrke til å gjennomføre det. Viljestyrke er fint, men når vi ser nærmere etter vil vi se at det faktisk er følelsene som motiverer oss til handling. Så vi trenger noe mer. Vi trenger å tillate at kontrollen siver inn i følelseslivet på en opplyst måte. Eller vi kan si at vi trenger å bli mer bevisste våre ubevisste prosesser. Dette kan føles som at vi slipper kontrollen, men det er ikke det. Isteden utvider vi vår evne til å motivere oss til å gjøre de tingene vi faktisk ønsker å gjøre, både på kort og lengre sikt.

Formålet med hypnose er å overlate mer kontroll til den intuitive og følelsesmessige delen av oss selv. Vi kan kalle det vært ubevisste sinn. Det er ikke å overlate kontrollen til hypnotisøren eller et annet menneske. Én måte å en direkte opplevelse av å gjøre dette er å gjøre automatiske armløft (ideomotorisk bevegelse). Det er lettere å forstå noe som fremtrer som en  fysisk reaksjon. For å gjøre slike ting trenger de fleste av oss veiledning. Veiledning er ikke kontroll. Skal vi bli veiledet må vi være villige til å bli det. Her er en kort video som beskriver slik armløft et lengre foredrag. Kanskje du ville være villig til å se på den og forsøke selv?

For å oppsummere. Det er ikke slik at endring skjer ved magi. Det vil alltid  være nødvendig å gjøre de faktiske tingene som vil forårsake de endringene vi ønsker. Hvis vi bare forsøker å gruble eller tvinge oss selv til å gjøre noe, fungerer det egentlig ikke så bra. Det blir ofte slik at, jo hardere vi forsøker, jo mindre endring blir det. Hypnose kan derimot inspirere oss til å gjøre disse riktige handlingene ved at vi overlater kontroll til vår intuitive del.


Mange av oss bruker mye tid foran PCen. Om vi trives med dette eller ikke, så virker det som om pusten blir mer hindret når vi sitter foran skjermen. Det er derfor en god ide å bevisstgjøre oss selv på å puste riktig mens vi sitter slik. Vi kan for eksempel bare sjekke regelmessig at vi slipper magen ut når vi puster eller to en pause på noen pust.

Vi kan gjøre selvhypnose for å integrere kropp og sinn for å lettere takle smerte eller ganske enkelt for å oppleve ro og velbehag.

Jeg anbefaler alle mine klienter å gjøre selvhypnose. Vi kan gjøre selvhypnose for å håndtere smerter og ubehag eller vi kan gjøre selvhypnose for å programmere oss selv for noe vi ønsker å oppnå. Jeg skal her fokusere på det første, smertehåndtering i sinn og kropp. Det er viktig å gjøre det enkelt. Jeg skriver her litt utfyllende for å formidle mine tanker og anbefaling om å gjøre en øvelse for dette.

Selvhypnose er ikke vanskelig, men vi må bare være villige til å gi slipp på det vi holder på med akkurat nå. Når vi har bestemt oss for å gi slipp på hva vi enn holder på med kan vi gjøre selvhypnose. Det er også enklere hvis vi tidligere har opplevd hypnosetilstanden ganske enkelt fordi det er letter gjenskape en kjent sinnstilstand. Hvis du ikke har opplevd hypnosetilstanden kan du gjøre det ved å lytte på denne innspillingen om selvhypnose.

Vi kan oppleve smerte i sinnet og smerte i kroppen på forskjellige måter. Smerten i sinnet kan for eksempel være gjentakende plagsomme tanker, som gjerne dukker opp når vi heller skulle oppleve ro og avslapning, for eksempel når vi skal sove eller ønsker å slappe av. Smerter i kroppen kan for eksempel være vondter eller stivhet som har satt seg her eller der i forskjellige former.

Foruten for å gå til lege hvis noe er alvorlig galt, så kan vi også gjøre mye selv for å få det bedre ved å anvende selvhypnose. Selve metoden er svært enkel. Den bygger på bevisstgjøring av egenskapene til kropp og sinn, samtidig som den utnytter den grunnleggende og virkningsfulle meditasjonsmetoden av å være oppmerksom på pusten. 

Vi opplever oss selv i sinnet, hvor vi tenker tanker om fortid, nåtid og framtid. Det kan være lett å fastne i mønstre hvor vi angrer på ting i fortiden, føler frustrasjon i nåtiden og bekymrer oss om framtiden.  For at selvhypnosen skal bli virkningsfull er det en god ide å tenke igjennom om vi behøver å tenke så mye på fortid og framtid akkurat nå. Som regel kommer vi fram til at vi ikke behøver å gjøre det. De fleste syns det er greit å slutte å angre eller bekymre seg for den lille stunden det tar å gjøre selvhypnose. Nåtiden er jo det vi holder på med akkurat nå, og nå er det selvhypnose.

For å gjøre den faktiske selvhypnosen setter vi oss ganske enkelt godt til rette og sier til oss selv at vi skal la kroppen styre pusten. Kroppens pustefunksjon er automatisk, og vi behøver ikke å tenke på den. Vi lager faktisk bare krøll hvis lar sinnet begynner å blande seg direkte inn i pustingen til kroppen. Kroppen kan puste fort, middels eller sakte, jevnt eller ujevnt - det er opp til den. Så vi tillater den det og lar ganske enkelt sinnet gi slipp på selve pusting. Men sinnet skal få være oppmerksom på pusten. La for eksempel sinnet legge merke til følelsen under nesen når vi puster.

Deretter begynner vi å telle ned fra 10 til 1 mens vi forestiller oss at vi går ned en trapp. Vi ser oss selv gå ned et trinn på hver utpust, og venter tålmodig på at kroppen skal puste ut neste gang. Sinnet kan være opptatt med å telle eller visualisere trappen eller tallet vi er på. Slik fortsetter vi nedover. Siden sinnet har en tendens til å springe litt hit og dit er det fort gjort å komme ut av tellingen. Da begynner vi bare på nytt. Det er bare fint, da kan vi få anledning til å ga litt ekstra ned.

Ved å gå ned trappen på denne måten integrerer vi faktisk kropp og sinn. Kroppen styrer hastigheten og den tenkte bevegelsen, sinnet holder rede på hvor vi er. Når vi har kommet helt ned sier vi til oss selv i sinnet "Du er fullstendig avslappet, du føler deg vel i hele kroppen."1 Og så legger vi merke til at kroppen responderer ved å gi oss en følelse av at dette er sant. Dette gir igjen en opplevelse i sinnet. Deretter kan vi sitte i denne forenede opplevelsen av velbehag en stund til det er passende å komme tilbake for å gjøre noe annet.

Sinnet kan tenke veldig raskt. Kroppen bruker lengre tid. Dette er fysiologisk. I dag sier man at tanker eller bevissthet er grupper av hjernenevroner som fyrer av i et oscillerende mønster i rask rekkefølge. Kroppens opplevelser består av utskillelse av hormoner og deteksjon av dette med reseptorer.

Selv om vi har en tendens til å tenke det samme om og om igjen kan vi også velge å tenke på noe annet ved å skifte fokus. Kroppen bruker lengre tid. Når ting setter seg som en kroppslig reaksjon kan det ta tid å endre på denne. Vi, som våre tanker i sinnet, bør ha forståelse for dette og gi kroppen den tiden den trenger for endring. Vi, igjen som våre tanker, bør også være ydmyke for kroppens evne til å reparere seg selv.   

  1. Dette utsagnet betyr alltid "Så bra som vi kan ha det akkurat nå". Dette gjelder spesielt for de av oss som lever med  kroniske smerter.

For å dra nytte av hypnoterapi må vi tillate oss selv å være påvirkelige. Dette er ikke det samme som å være troskyldig.

Alle mennesker som har oppnådd annerkjennelse har måttet ha et åpent sinn for å lære seg nødvendige ferdigheter. Dette gjelder like mye for å oppnå suksess i foretningsliv, prestasjoner i idrett eller utvikling av kunstneriske evner. Å være troskyldig er noe annet. Hvis vi er troskyldige kan vi bli utnyttet fordi vi ikke undersøker motivasjonen eller kunnskapen hos dem vi har med å gjøre.

Hypnoterapi er å gjøre terapi i hypnosetilstanden. For å gå inn i hypnosetilstanden må vi evne og være villige til å la oss påvirke. Vi kan gå inn i hypnosetilstanden alene - da kalles det selvhypnose - eller ved å bli veiledet - da kalles det ganske enkelt hypnose. Et enkelt eksempel på en hypnoseopplevelse er å holde hendene foran seg og  lytte til forslag om at den ene hånden holder noe tungt, som for eksempel en tung bøtte med sand, mens den andre holder noe lett, som for eksempel en stor heliumballong. Hvis vi tillater oss selv å være påvirkelig vil kunne oppleve at den lette armen går oppover, mens den tunge armen går nedover. Dette er å være påvirkelig. Vi kan gjøre denne lille øvelsen for å bevisstgjøre oss selv hvordan vi kan slippe til vårt ubevisste sinn for å gjøre de tingene vi trenger å gjøre for å oppnå det vi ønsker. Alle ting de ting vi må gjøre behøver ikke være så kjedelige, de kan også være litt morsomme.

For å gå inn i hypnosetilstanden tillater vi oss å være påvirkelig for å få en direkte indre opplevelse av hvordan vi kan bruke vår egen evne til å skape bilder og tanker på en konstruktiv måte. Hvis vi selv ikke er trent i selvhypnose må vi være villige til å lytte til  instruksjoner på hvordan dette kan gjøres.

Når jeg instruerer klienter og pasienter pleier jeg å forklare akkurat hva som skal skje og hva jeg kommer til å si. Deretter spør jeg om dette føles greit for dem, og om vi så skal gjøre det. Når en vet akkurat hva som skal skje er det lettere å tillate seg til å være påvirkelig for å oppnå det ønskede resultat. Det kan være både litt spennende og morsomt.

 

Jeg får av og til spørsmål fra personer som ønsker å starte opp som hypnoterapeut om tips om hva man bør gjøre. I hovedsak trenger man å lære seg hypnose og hypnoterapi, annonsere, sette seg inn i aktuelt lovverk og leie et lokale. Dette er en oppsummering av noen av mine erfaringer og anbefalinger. Lykke til!

Utdanning og læring

Hypnoterapeut er ikke en beskyttet tittel, så hvem som helst kan i utgangspunktet kalle seg hypnoterapeut. Men hvis man ikke kan faget, så blir det litt som en snekker som ikke kan snekre - ikke mange jobber. Det er derfor først nødvendig å lære seg hypnose.

Hypnose består av å lære seg visse teknikker som veileder pasienten  til økt fysisk og mental avslapning, samtidig som fokus vendes innover. Hypnose har mange likhetstrekke med meditasjon. For å kunne veilede noen inn i hypnose på en god måte bør man også selv  være flink til å gå inn i hypnosetilstanden. Man bør derfor gjøre regelmessig selvhypnose eller meditasjon.

Selv om hypnosetilstanden i seg selv er gunstig å oppleve, er det  også nødvendig å lære seg passende terapiformer. Dette vil være terapiformer som fokuserer mer på følelsesuttrykk, slik som gestalt-terapi, empatisk samtaleterapi, NLP eller dramaterapi.

Når man anvender terapi i hypnosetilstanden kalles det hypnoterapi. Hvis man tar et kurs i hypnoterapi, så vil man gjerne lære hypnose og terapi samtidig. Man bør absolutt også lære dette ved å lese bøker, men de fleste lærer best av andre. Selv om det lønner seg å velge kurs som appellerer til en selv, så er det selvfølgelig lurt å ikke velge kurs som driver for sterk markedsføring eller forsøker å fremstå som svært eksklusive og derfor også dyre. Det kan også være lurt å fokusere på veletablerte hypnoterapeutiske metoder som har vist seg å fungere over tid, heller enn en ny revolusjonerende og catchy metode. Hvis man velger det siste får man som regel bare noe tradisjonelt pakket inn på en ny måte. Dessverre blir ofte vesentlige ting utelatt i pakken. Men for all del, følg gjerne ditt hjerte. Det som inspirerer deg, inspirerer deg, og du vil lære av det.

Hvis man har venner og bekjente som er interessert i hypnoterapi, så bør man absolutt benytte anledningen til å øve seg med dem. For mennesker uten alvorlige sinnslidelser er hypnoterapi  på ingen måter farlig. I verste fall risikerer man at  prøvekaninen blir utålmodig.

Annonsering

Hypnoterapi er regulert av lov om alternativ behandling. Det er derfor nødvendig å kjenne til denne. I hovedsak er denne loven laget for å regulere hvordan man kan annonsere for hypnoterapi. Man kan for eksempel ikke bruke personlige historier og anbefalinger eller referere til konkrete forskningsresultater i annonser.

I praksis er det nødvendig å lage seg en hjemmeside og annonsere for denne. Dette kan gjøres med visittkort man deler ut eller kjøp av reklameplass på Google eller Facebook. Annonsering på Google fungerer, siden vi alle ganske så ofte søker på nettet. Ulempen er at det er ganske dyrt.

Behandlingrom

Selv om man godt kan behandle venner og bekjente hjemme, så er det nødvendig å leie rom for å drive seriøse behandling. Det kan være hensiktsmessig å leie på timebasis, for å sikre at det blir en viss inntjening.

Pasienten i fokus med et åpent sinn

Selv om det er nødvendig å kunne faget, å kunne snekre så og si, så har det vist seg at det faktisk ikke dette som er viktigst. Det viktigste er å utvikle og forsterke et genuint ønsker om å hjelpe pasienten. Og til hva? Til å oppnå det pasienten selv ønsker. De fleste har faktisk en ganske klar forståelse av hva de ønsker å oppnå. Det er derfor viktig å utvikle en evne til genuin lytting. Når pasienten føler at de blir lyttet ordentlig til, vil de også dele av sine indre opplevelser, ønsker og forståelser.

Det er også nødvendig å gjøre en vurdering av pasienten. Det enkleste er å spørre om medisiner som pasienten bruker. Det er imidlertid viktig å huske at vi ikke er medisinsk personell og ikke skal komme med anbefalinger om medisinbruk. Det er også lurt å spørre om tidligere forsøk med andre typer behandling/terapi. Mange som kommer for hypnoterapi har forsøkt mange andre ting først. Det er lettere å gi god behandling når man kjenner historikken.

Pasienter som lider av alvorlige mentale sykdommer som schizofreni skal man ikke behandle med hypnoterapi, eller andre former for terapi for den saks skyld. De skal behandles av riktig fagpersonell. Hvis man har en pasienten i stolen og begynner å ane sterke vrangforestillinger, kan man la pasienten fokusere på avslapning i armer og ben dvs. la hodet og sinnet være som det er. Det er er ytterst sjeldent at det kommer slike pasienter.

Selv om mange kan få indre forståelser og opplevelser i en enkelt time som vil kunne gjøre forholdsvis dramatiske endringer i hvordan man ser på seg selv og verden, så bør man gjøre det klart for pasienten at hypnoterapi også krever egeninnsats. Man bør derfor lære pasienten å gjøre selvhypnose. Dette har også den positive innvirkningen at pasienten gradvis tar mer ansvar for  den terapeutiske prosessen. Målet bør være at pasienten skal greie seg uten terapi så raskt som mulig.

Enkelte behandlere kan synes det er litt vanskelig å snakke med pasienten i hypnosetilstanden, men dette er absolutt å anbefale. Det sier seg egentlig selv at både pasient og behandler får mer ut av det når det er en dialog begge veier. Når du selv som behandler har vært i hypnose og hatt dialog vil du forstå at dette er helt greit. Det er også viktig å oppfordre pasienten til å alltid stille spørsmål hvis noe er uklart, og at dette på ingen måte vil ødelegge hypnoseopplevelsen, snarere tvert i mot.

Selv om det ikke er påkrevet av utøvere av alternativ behandling å føre journal, så er det absolutt å anbefale. Det er vanskelig å gi pasienter god behandling over tid hvis man ikke fører journal.

Egenterapi og utvikling

Mennesker som driver med terapi trenger også å gå i terapi selv. Både for å ha en god forståelse for hva det vil si å gå i terapi og for å sikre seg mot negativ overføring til pasienten. Det kan være greit å vite at terapeuter ofte kan utvikle en motstand mot å selv gå i terapi - det er lett å tenke at jeg er jo terapeut, ikke pasient.

I begynnelsen kan det være lurt å begynne med etablerte hypnoterapeutiske behandlingsformer, som for eksempel røykeslutt og vektreduksjon. Etter hvert kan det være lurt å spesialisere seg på enkelte områder. Da fremstår man som mer seriøs og man får selv et faglig utbytte.

I begynnelsen kan det være greit å bruke ferdige skript for å veilede pasienten inn i hypnose. Man bør allikevel så snart som mulig løsrive seg fra dette og heller drive den hypnotiske prosessen fra en selv som person i en dynamisk forståelse av pasientens opplevelse.

Offentlig registrering, medlemskap og forsikring

Det kan være hensiktsmessig å melde seg inn i Brønnøysundregisteret for alternative behandlere. Dette gir momsfritak. Ettervert vil man også kunne vise at man har praktisert hypnoterapi i så så mange år. De aller fleste vil nok oppdage at det tar tid å etablere en velfungerende praksis.

I tillegg kan det være lurt å melde seg inn i en passende medlemsorganisasjon. Her kan man få verdifull kunnskap fra andre og også mulighet til å publisere egne artikler.

Selv om man ikke har dokumenterte tilfeller på feilbehandling i hypnoterapi dvs. på samme måte som man har i medisinsk behandling (for eksempel ved at man har feilmedisinert eller amputert høyre, istedenfor venstre ben), så er det en god ide å ha en forsikring. Slik forsikring kan ofte kjøpes gjennom medlemsorganisasjoner.

Hovedutfordringen med disse tingene er at de koster. Man må selv finne ut om det er verdt det.

Det er absolutt å anbefale å føre regnskap og rapportere dette inn, selv om man i begynnelsen kanskje ikke går over grensen for regnskapsplikt. Dette vil gjøre at man har kontroll på utgifter og inntekter.

 

 

Jeg har gått igjennom henvendelser jeg har fått opp i gjennom årene.  De fleste ønsker tar kontakt fordi de er interessert i hypnose og hypnoterapi og aner at dette kan hjelpe dem med det de ønsker å oppnå. For å illustrere mangfoldet av henvendelsene har jeg laget en anonymisert ordsky. Det som står klarest fram for meg er hvordan vi alle ønsker å få det bedre - for oss selv og dem vi er glad i.

 

 

Overlege og professor Knut Lundin forteller i NRKs artikkel at magevondt der man ikke finner en fysisk årsak er et stort problem.

NRK har tatt kontakt med flere eksperter og som gir følgende tips om hva man kan gjøre for å lette irritabel tarm, oppsummert som:

  1. Spis ofte, rolig og mindre av visse karbohydrater (lav FOODMAP-diett)
  2. Pust dypt inn i magen
  3. Gå tur og slipp ut luft
  4. Syng i kor eller gjør noe annet du liker
  5. Få nok søvn

Det var Lundin som først tok kontakt med meg for en stund tilbake og oppmuntret meg til å arbeide med IBS-pasienter. Hypnoterapi er et reelt behandlingsalternativ mange steder i utlandet, men må sies å være i oppstartfasen i Norge. Lundin fortalte meg at han hadde nevnt hypnoterapi som et alternativ for reporteren som mente det kunne være aktuelt å ta dette opp som en egen sak. Forskning viser at hypnoterapi kan gi en god virkning for IBS-pasienter. Vi må derfor håpe at NRK gjør dette, slik at fler får informasjon om dette alternativet.