Hopp til innhold

Vi er opptatt av å ha kontroll. Kontroll over vår egen økonomi, bosted, relasjoner, jobb og annet. For å oppnå dette søker vi kontroll over tanke, følelser og handling.

Tanker gir opphav til følelser, som igjen motiverer oss til handling. Dette foregår som en evig runddans. Ikke nødvendigvis akkurat i den rekkefølgen. Når vi har danset på samme måte en stund etablerer vi mønstre. Dette kan være til nytte, for eksempel slik at vi kommer oss opp om morgenen og får gjort det vi skal gjøre, eller det kan være til ulempe, hvis vi fokuserer for mye på kortsiktig gevinst istedenfor langsiktig. Det føles viktig å ha kontroll for å gjøre de riktige tingene. Tanken på å gi slipp på kontroll kan derfor gi usikkerhet.

Men hvor mye kontroll har vi egentlig? Kan vi stilne tankene når vi vil? Kan vi sove når vi vil? Kan vi føle velbehag i oss selv når vi vil? Eller kan vi stole på at vi gjør de tingene vi trenger å gjøre for å oppnå det vi ønsker?

For mange av oss kan svar på enkelte av disse spørsmålene bli "nei" eller kanskje "ikke så bra på akkurat det". Årsaken er at vi begrenser vår kontroll til å bare være vår evne til å vurdere hva som skal gjøres og så bruke viljestyrke til å gjennomføre det. Viljestyrke er fint, men når vi ser nærmere etter vil vi se at det faktisk er følelsene som motiverer oss til handling. Så vi trenger noe mer. Vi trenger å tillate at kontrollen siver inn i følelseslivet på en opplyst måte. Eller vi kan si at vi trenger å bli mer bevisste våre ubevisste prosesser. Dette kan føles som at vi slipper kontrollen, men det er ikke det. Isteden utvider vi vår evne til å motivere oss til å gjøre de tingene vi faktisk ønsker å gjøre, både på kort og lengre sikt.

Formålet med hypnose er å overlate mer kontroll til den intuitive og følelsesmessige delen av oss selv. Vi kan kalle det vært ubevisste sinn. Det er ikke å overlate kontrollen til hypnotisøren eller et annet menneske. Én måte å en direkte opplevelse av å gjøre dette er å gjøre automatiske armløft (ideomotorisk bevegelse). Det er lettere å forstå noe som fremtrer som en  fysisk reaksjon. For å gjøre slike ting trenger de fleste av oss veiledning. Veiledning er ikke kontroll. Skal vi bli veiledet må vi være villige til å bli det. Her er en kort video som beskriver slik armløft et lengre foredrag. Kanskje du ville være villig til å se på den og forsøke selv?

For å oppsummere. Det er ikke slik at endring skjer ved magi. Det vil alltid  være nødvendig å gjøre de faktiske tingene som vil forårsake de endringene vi ønsker. Hvis vi bare forsøker å gruble eller tvinge oss selv til å gjøre noe, fungerer det egentlig ikke så bra. Det blir ofte slik at, jo hardere vi forsøker, jo mindre endring blir det. Hypnose kan derimot inspirere oss til å gjøre disse riktige handlingene ved at vi overlater kontroll til vår intuitive del.


Mange av oss bruker mye tid foran PCen. Om vi trives med dette eller ikke, så virker det som om pusten blir mer hindret når vi sitter foran skjermen. Det er derfor en god ide å bevisstgjøre oss selv på å puste riktig mens vi sitter slik. Vi kan for eksempel bare sjekke regelmessig at vi slipper magen ut når vi puster eller to en pause på noen pust.

For å dra nytte av hypnoterapi må vi tillate oss selv å være påvirkelige. Dette er ikke det samme som å være troskyldig.

Alle mennesker som har oppnådd annerkjennelse har måttet ha et åpent sinn for å lære seg nødvendige ferdigheter. Dette gjelder like mye for å oppnå suksess i foretningsliv, prestasjoner i idrett eller utvikling av kunstneriske evner. Å være troskyldig er noe annet. Hvis vi er troskyldige kan vi bli utnyttet fordi vi ikke undersøker motivasjonen eller kunnskapen hos dem vi har med å gjøre.

Hypnoterapi er å gjøre terapi i hypnosetilstanden. For å gå inn i hypnosetilstanden må vi evne og være villige til å la oss påvirke. Vi kan gå inn i hypnosetilstanden alene - da kalles det selvhypnose - eller ved å bli veiledet - da kalles det ganske enkelt hypnose. Et enkelt eksempel på en hypnoseopplevelse er å holde hendene foran seg og  lytte til forslag om at den ene hånden holder noe tungt, som for eksempel en tung bøtte med sand, mens den andre holder noe lett, som for eksempel en stor heliumballong. Hvis vi tillater oss selv å være påvirkelig vil kunne oppleve at den lette armen går oppover, mens den tunge armen går nedover. Dette er å være påvirkelig. Vi kan gjøre denne lille øvelsen for å bevisstgjøre oss selv hvordan vi kan slippe til vårt ubevisste sinn for å gjøre de tingene vi trenger å gjøre for å oppnå det vi ønsker. Alle ting de ting vi må gjøre behøver ikke være så kjedelige, de kan også være litt morsomme.

For å gå inn i hypnosetilstanden tillater vi oss å være påvirkelig for å få en direkte indre opplevelse av hvordan vi kan bruke vår egen evne til å skape bilder og tanker på en konstruktiv måte. Hvis vi selv ikke er trent i selvhypnose må vi være villige til å lytte til  instruksjoner på hvordan dette kan gjøres.

Når jeg instruerer klienter og pasienter pleier jeg å forklare akkurat hva som skal skje og hva jeg kommer til å si. Deretter spør jeg om dette føles greit for dem, og om vi så skal gjøre det. Når en vet akkurat hva som skal skje er det lettere å tillate seg til å være påvirkelig for å oppnå det ønskede resultat. Det kan være både litt spennende og morsomt.

 

Jeg får av og til spørsmål fra personer som ønsker å starte opp som hypnoterapeut om tips om hva man bør gjøre. I hovedsak trenger man å lære seg hypnose og hypnoterapi, annonsere, sette seg inn i aktuelt lovverk og leie et lokale. Dette er en oppsummering av noen av mine erfaringer og anbefalinger. Lykke til!

Utdanning og læring

Hypnoterapeut er ikke en beskyttet tittel, så hvem som helst kan i utgangspunktet kalle seg hypnoterapeut. Men hvis man ikke kan faget, så blir det litt som en snekker som ikke kan snekre - ikke mange jobber. Det er derfor først nødvendig å lære seg hypnose.

Hypnose består av å lære seg visse teknikker som veileder pasienten  til økt fysisk og mental avslapning, samtidig som fokus vendes innover. Hypnose har mange likhetstrekke med meditasjon. For å kunne veilede noen inn i hypnose på en god måte bør man også selv  være flink til å gå inn i hypnosetilstanden. Man bør derfor gjøre regelmessig selvhypnose eller meditasjon.

Selv om hypnosetilstanden i seg selv er gunstig å oppleve, er det  også nødvendig å lære seg passende terapiformer. Dette vil være terapiformer som fokuserer mer på følelsesuttrykk, slik som gestalt-terapi, empatisk samtaleterapi, NLP eller dramaterapi.

Når man anvender terapi i hypnosetilstanden kalles det hypnoterapi. Hvis man tar et kurs i hypnoterapi, så vil man gjerne lære hypnose og terapi samtidig. Man bør absolutt også lære dette ved å lese bøker, men de fleste lærer best av andre. Selv om det lønner seg å velge kurs som appellerer til en selv, så er det selvfølgelig lurt å ikke velge kurs som driver for sterk markedsføring eller forsøker å fremstå som svært eksklusive og derfor også dyre. Det kan også være lurt å fokusere på veletablerte hypnoterapeutiske metoder som har vist seg å fungere over tid, heller enn en ny revolusjonerende og catchy metode. Hvis man velger det siste får man som regel bare noe tradisjonelt pakket inn på en ny måte. Dessverre blir ofte vesentlige ting utelatt i pakken. Men for all del, følg gjerne ditt hjerte. Det som inspirerer deg, inspirerer deg, og du vil lære av det.

Hvis man har venner og bekjente som er interessert i hypnoterapi, så bør man absolutt benytte anledningen til å øve seg med dem. For mennesker uten alvorlige sinnslidelser er hypnoterapi  på ingen måter farlig. I verste fall risikerer man at  prøvekaninen blir utålmodig.

Annonsering

Hypnoterapi er regulert av lov om alternativ behandling. Det er derfor nødvendig å kjenne til denne. I hovedsak er denne loven laget for å regulere hvordan man kan annonsere for hypnoterapi. Man kan for eksempel ikke bruke personlige historier og anbefalinger eller referere til konkrete forskningsresultater i annonser.

I praksis er det nødvendig å lage seg en hjemmeside og annonsere for denne. Dette kan gjøres med visittkort man deler ut eller kjøp av reklameplass på Google eller Facebook. Annonsering på Google fungerer, siden vi alle ganske så ofte søker på nettet. Ulempen er at det er ganske dyrt.

Behandlingrom

Selv om man godt kan behandle venner og bekjente hjemme, så er det nødvendig å leie rom for å drive seriøse behandling. Det kan være hensiktsmessig å leie på timebasis, for å sikre at det blir en viss inntjening.

Pasienten i fokus med et åpent sinn

Selv om det er nødvendig å kunne faget, å kunne snekre så og si, så har det vist seg at det faktisk ikke dette som er viktigst. Det viktigste er å utvikle og forsterke et genuint ønsker om å hjelpe pasienten. Og til hva? Til å oppnå det pasienten selv ønsker. De fleste har faktisk en ganske klar forståelse av hva de ønsker å oppnå. Det er derfor viktig å utvikle en evne til genuin lytting. Når pasienten føler at de blir lyttet ordentlig til, vil de også dele av sine indre opplevelser, ønsker og forståelser.

Det er også nødvendig å gjøre en vurdering av pasienten. Det enkleste er å spørre om medisiner som pasienten bruker. Det er imidlertid viktig å huske at vi ikke er medisinsk personell og ikke skal komme med anbefalinger om medisinbruk. Det er også lurt å spørre om tidligere forsøk med andre typer behandling/terapi. Mange som kommer for hypnoterapi har forsøkt mange andre ting først. Det er lettere å gi god behandling når man kjenner historikken.

Pasienter som lider av alvorlige mentale sykdommer som schizofreni skal man ikke behandle med hypnoterapi, eller andre former for terapi for den saks skyld. De skal behandles av riktig fagpersonell. Hvis man har en pasienten i stolen og begynner å ane sterke vrangforestillinger, kan man la pasienten fokusere på avslapning i armer og ben dvs. la hodet og sinnet være som det er. Det er er ytterst sjeldent at det kommer slike pasienter.

Selv om mange kan få indre forståelser og opplevelser i en enkelt time som vil kunne gjøre forholdsvis dramatiske endringer i hvordan man ser på seg selv og verden, så bør man gjøre det klart for pasienten at hypnoterapi også krever egeninnsats. Man bør derfor lære pasienten å gjøre selvhypnose. Dette har også den positive innvirkningen at pasienten gradvis tar mer ansvar for  den terapeutiske prosessen. Målet bør være at pasienten skal greie seg uten terapi så raskt som mulig.

Enkelte behandlere kan synes det er litt vanskelig å snakke med pasienten i hypnosetilstanden, men dette er absolutt å anbefale. Det sier seg egentlig selv at både pasient og behandler får mer ut av det når det er en dialog begge veier. Når du selv som behandler har vært i hypnose og hatt dialog vil du forstå at dette er helt greit. Det er også viktig å oppfordre pasienten til å alltid stille spørsmål hvis noe er uklart, og at dette på ingen måte vil ødelegge hypnoseopplevelsen, snarere tvert i mot.

Selv om det ikke er påkrevet av utøvere av alternativ behandling å føre journal, så er det absolutt å anbefale. Det er vanskelig å gi pasienter god behandling over tid hvis man ikke fører journal.

Egenterapi og utvikling

Mennesker som driver med terapi trenger også å gå i terapi selv. Både for å ha en god forståelse for hva det vil si å gå i terapi og for å sikre seg mot negativ overføring til pasienten. Det kan være greit å vite at terapeuter ofte kan utvikle en motstand mot å selv gå i terapi - det er lett å tenke at jeg er jo terapeut, ikke pasient.

I begynnelsen kan det være lurt å begynne med etablerte hypnoterapeutiske behandlingsformer, som for eksempel røykeslutt og vektreduksjon. Etter hvert kan det være lurt å spesialisere seg på enkelte områder. Da fremstår man som mer seriøs og man får selv et faglig utbytte.

I begynnelsen kan det være greit å bruke ferdige skript for å veilede pasienten inn i hypnose. Man bør allikevel så snart som mulig løsrive seg fra dette og heller drive den hypnotiske prosessen fra en selv som person i en dynamisk forståelse av pasientens opplevelse.

Offentlig registrering, medlemskap og forsikring

Det kan være hensiktsmessig å melde seg inn i Brønnøysundregisteret for alternative behandlere. Dette gir momsfritak. Ettervert vil man også kunne vise at man har praktisert hypnoterapi i så så mange år. De aller fleste vil nok oppdage at det tar tid å etablere en velfungerende praksis.

I tillegg kan det være lurt å melde seg inn i en passende medlemsorganisasjon. Her kan man få verdifull kunnskap fra andre og også mulighet til å publisere egne artikler.

Selv om man ikke har dokumenterte tilfeller på feilbehandling i hypnoterapi dvs. på samme måte som man har i medisinsk behandling (for eksempel ved at man har feilmedisinert eller amputert høyre, istedenfor venstre ben), så er det en god ide å ha en forsikring. Slik forsikring kan ofte kjøpes gjennom medlemsorganisasjoner.

Hovedutfordringen med disse tingene er at de koster. Man må selv finne ut om det er verdt det.

Det er absolutt å anbefale å føre regnskap og rapportere dette inn, selv om man i begynnelsen kanskje ikke går over grensen for regnskapsplikt. Dette vil gjøre at man har kontroll på utgifter og inntekter.

 

 

Jeg har gått igjennom henvendelser jeg har fått opp i gjennom årene.  De fleste ønsker tar kontakt fordi de er interessert i hypnose og hypnoterapi og aner at dette kan hjelpe dem med det de ønsker å oppnå. For å illustrere mangfoldet av henvendelsene har jeg laget en anonymisert ordsky. Det som står klarest fram for meg er hvordan vi alle ønsker å få det bedre - for oss selv og dem vi er glad i.

 

 

Hvis vi ønsker å bli bedre i noe er det en god ide å erkjenne utfordringer eller problemområder. Når vi kombinerer dette med vår visjon om oss selv, danner vi et godt fundament for å oppnå det vi ønsker.

De fleste som søker hjelp med hypnoterapi gjør det fordi de har noen form for lidelse. Dette kan for eksempel være irritabel tarm (fordøyelsesproblemer). Det er imidlertid en god ide og også bruke hypnoterapi på områder i livet som ikke bare en rent problematiske. Dette kan gi oss verdifull inspirasjon til også å få fremgang med det vi lider av.

Selv om vi opplever lidelse i livet, så vil vi som regel også ha ting vi interesserer oss for. Det kan være at vi bedriver noen form for konkurranse eller ganske enkelt ønsker å bli bedre i noe vi holder på med i hverdagen.

Det jeg ønsker å presentere her er en metode hvor vi forener vår kroppslige opplevelse av hva som er vår utfordring med vår kroppslige opplevelse av vår visjon av oss selv. Med kroppslig opplevelse menes her en ideomotorisk bevegelse av armen dvs. at vi hever armen uten å fokusere på at vi gjør det.

For å bruke et eksempel for å illustrere metoden, la oss si at vi liker å gjøre yoga. Yoga består av en serie med øvelser som utføres etter hverandre. Hvis vi gjør yoga oppdager vi snart at enkelte øvelser er mer utfordrende enn andre. For å lage en kroppslig opplevelse av dette setter vi oss ganske enkelte ned, går inn i hypnosetilstanden og visualiserer oss gjennom alle øvelsene. Vi legger spesielt merke til de øvelsene som er vanskelige. Samtidig som vi gjør dette lar vi energien som vi opplever manifestere seg ved at vi lar venstre arm heve seg oppover. Det kan være at vi må hjelpe den litt i gang, men så lar vi energien i våre utfordringer drive den oppover. Deretter lar vi venstre hånd forbli hevet.

Deretter skaper vi et bilde av vårt fremtidige selv, hvor vi har perfeksjonert de øvelsene det gjelder. Vi går på samme måte igjennom øvelsene og lar gleden som fyller oss vise seg ved at vi lar den høyre armen heve seg på samme måte som den venstre.

Deretter, nå med begge armene hevet, tenker vi på at begge disse opplevelsene er våre egne og at det er naturlig å kombinere dem ved å la den høyre armen trekkes mot den venstre, samtidig som den venstre trekkes mot den høyre, det hele med en forventning om hvordan det vil føles når hendene treffer hverandre. I det øyeblikk de gjør det, bringer vi hendene mot brystet og tenker oss at energien går inn i oss og fyller oss.

Til slutt visualisere oss igjennom alle øvelsene én gang til, nå med en samlet erkjennelse over de utfordringer vi har og visjonen om det vi kan bli.

Det er selvfølgelig nødvendig å ta et ytterligere steg - hvis vi ønsker å bli bedre i yoga, så må vi gjøre yoga. Men det er noe alle vet.

 

Jeg hadde åpen dør på Unity-messen på lørdagen. Det var en jevn strøm av mennesker som ønsket en kort prøvetime. Totalt kom det 16 personer. Det var blant annet:

  • en som ønsket å frigjøre potensial og sperrer
  • en voksen mann med allergi mot anestesi og smertelindring
  • et barn som var redd for å sove
  • en dame som ønsket å håndtere belastende relasjoner bedre
  • en voksen mann som hadde opplevd at en kamerat tok selvmord i ungdommen
  • flere som ønsket å slutte å røyke
  • en dame med posttraumatisk stressyndrom
  • en ung dame som ønsket hjelp med sin meditasjon/klarsyn
  • en dame med litt angst og en ubehagelig tendens til å svelge
  • en som ønsket å slappe av
  • en lege som ønsket informasjon informasjon om hypnoterapi og prøve hypnose. Hun spurte om hun kunne henvise pasienter til meg, og det måtte hun jo selvfølgelig gjerne gjøre.
  • en ung dame som hadde opplevd en voldelig far som barn, og som nå ønsket å danne stabile relasjoner med menn

Det slår meg at vi alle bærer på vårt og vi kan også inspirere andre til å få det bedre når vi tar tak i egne ting. Mange som kommer har en høy grad av selvinnsikt om egen situasjon og hva som er best for dem. Det er ikke uvanlige at man har forsøkt forskjellige typer behandling før man tenker at hypnnoterapi kan være et alternativ.

Det hele gikk nødvendigvis litt i hyrten og styrten når det kommer så mange på kort tid. Alle takket meg etterpå og jeg hadde en følelse av at jeg hadde fått gitt dem noe. La meg innskyte at det ikke er slik at jeg kurerer mennesker, jeg viser dem isteden hvilke ressurser som bor i dem selv og hvordan de kan hjelpe seg selv.

På søndag holdt jeg et foredrag om hvordan vi kan bruke ideomotorisk bevegelse for å oppdage og ta i bruk indre ressurser. Det var ikke så mange som kom, men det ble en fin seanse for oss som var der. En av deltagerne var en annen hypnoterapeut.

 

Transforming Therapy er basert på arbeidet til berømte pionerer av terapiarbeid i 1950- og 60-årene, spesielt Fritz Perls og Carl Rogers. Deres arbeid, sammen med grunnleggende konsepter fra Rollo May og andre eksistensialistiske terapeuter, ble satt sammen med de kraftigste verktøyene fra klassisk hypnose, tradisjonell forståelse for mental helse og metoder til nytenkende hypnoterapeuter som Dave Elman. Gil Boyne studerte med, og i noen tilfeller arbeidet sammen med, viktige personer i terapibevegelsen i 50- og 60-årene, da terapi rev seg løs fra psykoanalysens tvangstrøye. I denne prosessen la han til nye konsepter og metoder og skapte sin egen tilnærming til hypnoterapi, konstruert for å bli så dyp, presis, langvarig og rask som mulig.

Gil Boyne delte Perls syn på at den mest effektive måten å oppnå fremgang og bevegelse hos en klient som er fastlåst i indre konflikt er å bruke drama og dialog som metode, og disse teknikkene er sentrale i Transforming Therapy.

Transforming Therapy er, som Rogers veiledende metodikk, dypt klientsentrert, og Gil utviklet en kraftfull samling av protokoller for å sikre at det terapeutiske valget gjort i en terapisesjon ble tilpasset behovene til klientens ubevisste sinn. Gil var sterkt påvirket av metodene til Dave Elman, en mester i hypnose og kommunikasjon, og studerte arbeidet hans grundig. Gil fortsatte å utvikle hypnoterapeutisk kommunikasjon fra 60-årene og framover, en tid hvor klienter hadde tilgang på flere informasjonskilder og derfor hadde mer forståelse, stilte flere spørsmål og var mer kritiske. I dag har dette nådd et intenst nivå, hvor klienter har onlinetilgang på mange forskjellige teknikker for mental forandring og selvutvikling.

Gil utviklet en naturlig, men allikevel velvillig og autoritær stil, og bygget opp den terapeutiske samhandlingen gjennom en meget aktiv og mottakelig dialog før han begynte å gjøre intenst hypnotisk arbeid. Han var meget oppmerksom på nødvendigheten av å møte klientens tvil og spørsmål før han begynte å arbeide på dypere nivåer, slik at klienten kunne gå, både bevisst og ubevisst, inn i den dype felles opplevelsen som hypnosen danner. Han var meget erfaren i å indusere hypnosetilstanden og legge merke til klientenes ubevisste bevegelser og tilbakemeldinger og tilpasset så sine terapeutiske valg til klientens reaksjoner. Han visste godt at tilliten mellom en effektiv hypnoterapeut og klientens ubevisste sinn skaper en usammenlignbar kraftfull og trygg terapeutisk tilstand, og at dette maksimaliserer klientens evne til å bruke indre ressurser for å ta tak i ting og velge forandring. […]

I tillegg til et bredt spekter av avanserte hypnoterapeutiske teknikker, et høyt nivå av terapeutiske evner for interaktiv, klientsentrert dialog og et fokus på metoder for effektiv indre dialog, mente Gil Boyne at et virkelig helhetlig system for forandring måtte baseres på humanistiske verdier.

Gil var dypt overbevist om at det menneskelig indre jeget er grenseløst kreativt og selvskapende, og alle evner og all kunnskap som han oppnådde gjennom et liv dedikert til terapeutisk arbeid ble viet til å lede sine klienter, og sine studenter, til å oppleve det han kalte den «vakre sannheten om dem selv.»

På tross av de mange variasjoner og imitasjoner som finnes tilgjengelige er Gil Boynes Transforming Therapy, utviklet av en enestående terapeut som dedikerte hele sitt voksne liv for dette, uovertruffen for sin dybde, effektivitet og menneskelighet.

Oversatt til norsk fra http://hypnotistexaminers.org/the-history-of-transforming-therapy/

Menn er ofte gode på å handle, på å finne en løsning på et problem. Kvinner er ofte gode på å kommunisere problemet og deles felles innsikt og forståelse. Man kan godt si at hypnoterapi er å kombinere potensialet for disse egenskapene i oss selv.

La meg først bare si at det selvfølgelig ikke handler om å gjøre menn mer kvinnelige eller kvinner mer mannlige. Det har heller ikke noe å gjøre med seksualitet som sådan. Det har ganske enkelt med å benytte oss av det potensialet vi alle har som mennesker for å oppnå det livet vi ønsker.

For mange år siden søkte jeg etter svar for å forstå en familietragedie. Denne søken ledet meg blant annet til å studere buddhisme. Etter hvert forstod jeg at det opplyste sinn kan forstås som en forening av visdom og handling, symbolisert som kvinnelig og mannlig guddommer i (tantrisk) forening. Visdom betyr her et åpent og inkluderende sinn. Handling betyr å gjøre de tingene som gjør ting bedre.

Jeg sammenligner ofte hypnosetilstanden med å gå en tur på kino. Vi legger fra oss det vi ikke behøver å tenke på akkurat nå, for så å gå inn på kinoen og få de opplevelsene vi ønsker, for deretter å ta disse opplevelsene med oss som inspirasjon ut i livet. Når vi på denne måten legger fra oss det vi ikke behøver å tenke på akkurat nå, skaper vi et større rom for å fokusere på de tingene som betyr noe. Det er imidlertid ikke nok bare å ha riktig fokus, vi må også gå til handling og være villige til å interagere med verden.

For det er følelsene som styrer oss. Mennesker som ikke har en klar følelsesopplevelse har også svært vanskelig for å foreta valg. Dette gjelder også selv vi oppfatter oss selv som meget analytiske og rasjonelle tenkende individer. De fleste vet at endring som regel kommer fra et følt ønske om å få det bedre sammen med en villighet til å gjøre det som er nødvendig.

Hypnoterapi begynner derfor med å legge fra oss de tingene vi ikke behøver å tenke på akkurat nå. Deretter skaper vi en opplevelse av at vi kan gjøre visualiseringer som påvirker oss positivt, for så å fokusere på de egenskapene vi ønsker. Det er også nyttig å finne inspirasjon i fortid og framtid for å gå til handling.

 

Det er interessant at Donald Trump har basert sin suksess på positiv tenkning. Selv om vi kanskje ikke ønsker å dra det så langt, så kan det absolutt være noe å lære av dette.

Det negative representerer farer og det kan være gode grunner til å være oppmerksom på dette. Dessverre har negativ tenkning lett for å feste seg. Vi vet alle at det er best å tenke positivt hvis vi ønsker å oppnå noe.

På 1800-tallet oppstod det en trend i USA for positiv tenkning inspirert av østlig filosofi og vestlig kunnskap om hypnose og sinnets påvirkningskraft. Ralph Waldo Emerson, Prentice Mulford og William Walker Atkinson er eksempler på dette. Dette passet sammen med det amerikanske idealet om "The Self Made Man". Teknikken består stort sett av positivt selvsnakk (affirmasjoner).

NRK forteller at Donald Trump tok til seg positiv tenkning fra Norman Vincent Peale, som var familiens prest, og at han har anvendt dette hele livet for å oppnå alt det han har oppnådd.

Før eller siden støter vi imidlertid på problemet med "de andre", som kanskje ikke virker å være like entusiastiske som oss selv for det vi ønsker å oppnå. Spørmålet er om det er en grense for hvor mye vi kan opphøye oss selv til å være den eneste som har rett . Det ser ut til at det går an å ende opp i en situasjon hvor "de andre" automatisk tar feil, med mindre de støtter opp om våre egne mål. Det er ikke sikkert at vi ønsker en slik automatikk i vår egen tenkning.

På den annen side, så har sikkert flere av oss en del å gå på, slik at vi trygt kan tillate oss å fokusere på det positive uten fare for å etablere en skare vi hele tiden må krige med. Så la Trump vise vei, i hvert fall en del av veien, og la oss skape noen positive tanker i hverdagen.