Hopp til innhold

Det er fornuftig å høre mer på magen. Vi kan bruke hypnoterapi for å gjøre partsterapi som klargjør for oss hva vi bør gjøre for at magen skal ha det best mulig.

Når embryoet begynner å utvikle seg oppstår det tre kanaler. Den ene skal bli nervesystemet, den andre skal bli hjerte og blodårer og det tredje skal bli fordøyelseskanalen. Fordøyelseskanalen er like viktig som nerver og blodårer. Det kan derfor være fornuftig å høre litt mer på magen.

Men er ikke Magen bare en halvslapp tarm som bare ligger å skvalper. Nei, den er mye mer enn det. Den er en svært komplisert affære med så mange nevroner at man kan si at den har en egen hjerne. Det er derfor fornuftig å høre på den.

Vi har mange roller å spille. Det kan være roller i familien, som sønn, datter, mor eller far. Eller det kan være roller knyttet til arbeidsliv og fritid. Vi tenker ofte ikke særlig over dette, for vi går ut og inn av disse rollene på en naturlig måte i hverdagen. For å kunne håndtere  de forskjellige oppgavene rollen medfører er det nødvendig å være fokusert. De av oss som lider av IBS vet at dette er svært ubehagelig og påvirker alle sider ved livet. Det er derfor nødvendig å utvikle en rolle som kan håndtere IBS. Denne rollen er Magen. Vi må høre mer på hva magen har å si.

Hypnoterapi er å gjøre terapi i hypnosetilstanden. Hypnosetilstanden er en avgrenset og oppmerksom sinnstilstand. Den egner seg derfor for å gjøre tre inn i en rolle som Magen og la oss høre mer på den. Magen kan ofte fortelle oss hva den trenger. Ved å høre mer på magen vil vi få hjelp til å endre våre prioriteringer slik at vi kan håndtere IBSen på en bedre måte i hverdagen.  

Det unike med hypnoterapi er at det gir oss en mulighet til å bruke vår egen positive følelsesdynamikk for å oppnå det vi ønsker. Vi kan fryde oss over oss selv, heller enn å skremme oss selv. 

Psychology Today peker på en studie (1) som viser at et positivt syn vil øke gleden i livet.

Dette brukes rutinemessig i hypnoterapi. Grunnlaget for hypnoterapi er at det er i hovedsak følelsene som motiverer oss til handling. Selv om vi selvfølgelig også kan initiere handling ut i fra negative følelser, så er det bedre for oss og andre når vi gjør det i hovedsak ut i fra positive følelser. Glede og mestring, frydpropaganda, gir bedre resultat enn skremselspropaganda.

For å motivere oss til handling ut i fra positive følelser er det nødvendig å kunne se oss selv i en mer positiv situasjon. Siden jeg i hovedsak jobber  med irritabel tarm, vil dette for eksempel kunne være å se seg selv med en velfungerende fordøyelse. Andre eksempler vil kunne være å bli flinkere i noe, språk, idrett eller annet, eller bli røyfri eller bli et slankere selv. 

Det er imidlertid viktig å et realistisk bilde eller mål på det vi ønsker å oppnå. Hvis vi har slitt med noe lenge, så kan vi tenke at vi bare ønsker en endelig løsning, at vi vil bare vil bli bra eller ferdig med det en gang for alle. Da er det vanskeligere å tro på målet. Hvis vi isteden fokuserer på suksess på mindre områder, og ser på dem som eksempler på mestring, heller enn et endelig mål, så begynner vi å forstå at vi kan begynne å oppnå det vi ønsker - og kanskje til og med mer. For å gå tilbake til eksempelet med irritabel tarm. Hvis vi for eksempel merker at visse situasjoner gjør at vi kjenner det knyter seg i magen, så kan vi fokusere på måter å håndtere disse situasjonene på. Vi kan begynne å fryde oss over vår egen evne til å oppnå ting som leder oss mot det målet vi ønsker å oppnå.

  1. Heekerens, J. B., & Eid, M. (2020). Inducing positive affect and positive future expectations using the best-possible-self intervention: A systematic review and meta-analysis. The Journal of Positive Psychology. doi:10.1080/17439760.2020.1716052

Hypnoterapi er en form for terapi. Vi kan si at det er å gjøre terapi i hypnosetilstanden. Hypnosetilstanden er en begrenset og fokusert sinnstilstand hvor vi opplever mindre automatiske tanker. Man trenger gjerne veiledning for å oppleve hypnosetilstanden.

Når hypnoterapi fungerer ved IBS kan man kanskje få inntrykk av at det bare sitter i hodet. Jeg har for eksempel sett det hevdet at IBS bare er det at enkelte opplever plager med fordøyelsen mer enn andre. Det kan være noe i det. Smerte og plager er en kompleks subjektiv opplevelse. På den annen siden har irritabel tarm helt klart fysiske symptomer. Hvis magen er oppblåst, så både syns det og merkes ganske godt. Det gjør det også hvis man må gå på do 4-5 ganger om dagen, eller det på den annen side er vanskelig å få noe ut. Plager med IBS er derfor noe mer enn bare en tanke.

Når jeg underviser hypnoterapi pleier jeg å minne folk på at bare det å tenke på å drikke sitronsaft får kjertlene til å fungere. Hvis vi er nervøse foran noe, må vi ofte på do. Så det er lett verifisere at våre egne tanker kan påvirke oss. Så heller enn å bare si at hypnoterapi handler om å bli mindre ømfintlige for plager, mener jeg vi burde forstå hypnoterapi som at det hjelper oss til å utvikle vår egen evne til å påvirke kroppen på en positiv måte med tankene.

I sommer kunne jeg ikke, av forskjellige årsaker, ta inn nye pasienter for behandling med hypnoterapi ved irritabel tarm i mine lokaler ved Oslo S. Eksisterende pasienter ble fulgt opp over Skype (det kunne selvfølgelig ha vært et vilkårlig annet videokonferanseprogram). Det viste seg at Skype fungerte bra.

Det er interessant at det ledende miljøet rundt Whorwell i Manchester på bruk av hypnose ved irritabel tarm nå har gjort en studie1 på nettopp bruk av Skype. Studien viser i korthet at nesten like mange (65 %) opplever bedring via Skype som ved personlig oppmøte (76 %).

Dette er jo gledelige nyheter. Det kan være flere årsaker til at personlig oppmøte er vanskelig. For eksempel kan man bo på et sted hvor det ikke tilbys hypnoterapi, man kan ha så sterke symptomer at det er vanskelig å reise, man kan være for travel i hverdagen til å kunne sette av tid til behandling eller reisekostnader gjør det for dyrt.

Jeg har derfor besluttet å videreføre tilbud om behandling over Skype for personer som av en eller annen grunn ikke kan møte personlig. Siden personlig frammøte gir best resultat vil jeg anbefale dette, så sant det er mulig.

  1. Shariq S. Hasan, James S. Pearson, Julie morris & Peter J. Whorwell, SKYPE HYPNOTHERAPY FOR IRRITABLE BOWEL SYNDROME: Effectiveness and Comparison with Face-to-Face Treatment, Clinical and Experiental Hypnosis, 2019.

Overlege og professor Knut Lundin forteller i NRKs artikkel at magevondt der man ikke finner en fysisk årsak er et stort problem.

NRK har tatt kontakt med flere eksperter og som gir følgende tips om hva man kan gjøre for å lette irritabel tarm, oppsummert som:

  1. Spis ofte, rolig og mindre av visse karbohydrater (lav FOODMAP-diett)
  2. Pust dypt inn i magen
  3. Gå tur og slipp ut luft
  4. Syng i kor eller gjør noe annet du liker
  5. Få nok søvn

Det var Lundin som først tok kontakt med meg for en stund tilbake og oppmuntret meg til å arbeide med IBS-pasienter. Hypnoterapi er et reelt behandlingsalternativ mange steder i utlandet, men må sies å være i oppstartfasen i Norge. Lundin fortalte meg at han hadde nevnt hypnoterapi som et alternativ for reporteren som mente det kunne være aktuelt å ta dette opp som en egen sak. Forskning viser at hypnoterapi kan gi en god virkning for IBS-pasienter. Vi må derfor håpe at NRK gjør dette, slik at fler får informasjon om dette alternativet.

 

Normalt produseres det 200–700 ml tarmgass per døgn. En del av dette kommer ut som promp. Når man lider av irritabel tarm (IBS) kan det være at man produserer mer. Det er derfor viktig å slippe den ut, men det passer seg selvfølgelig ikke hvor som helst.

Så hvorfor ikke legge til rette for at dette kan skje uten ubehag? Det går for eksempel an å gå seg en tur alene. Dette vil massere tarmsystemet og gi en mulighet til å slippe ut nødvendig gass. Selv tar jeg meg av og til en personlig prompetur i passende omgivelser. God tur!

Fobier er grunnløs frykt som begrenser vår hverdag. Fobier har en tendens til å forsterke seg og spre seg. Det er derfor en god ide å tak tak i disse. Hypnoterapi er egnet for å behandle fobier.

Med fobi menes her frykt for noe som egentlig ikke er farlig. En fobi er derfor grunnløs frykt. Det hjelper imidlertid lite å bare fortelle oss dette, følelsene forteller oss noe annet. Fryktfølelser for bare en liten og ufarlig husedderkopp er en fobi. Fryktfølelser for den svært giftige svart enke-edderkoppen i Australia er ikke en fobi.

Jeg behandler ofte mennesker som lider av irritabel tarm (IBS). IBS oppleves gjerne ved at man enten får veldig treg eller veldig løs mage. Den som noen gang har hatt omgangssyke eller diare kan lett å forstå at man kan utvikle frykt for å ikke ha tilgang til et toalett. Hvis tilstanden er kronisk, som ved IBS, kan dette utvikle seg til en fobi.

Hvis vi tenker nærmere etter så har de fleste av oss en fobi for et eller annet. Alle fobier skaper unødvendige begrensninger. Som regel er ikke dette så farlig, fordi disse begrensningen ikke betyr så mye for oss. For de fleste av oss betyr det kanskje ikke noe om vi ikke kan holde en liten og ufarlig edderkopp i hånden. Vi trenger faktisk ikke å gjøre det. Men hvis vi trenger å gå ned i en kjeller hvor vi vet det er edderkopper føler vi begrensningen på kroppen. Andre eksempler på fobier som gir alvorlige begrensninger er tannlegeskrekk eller sprøyteskrekk.

En annen ulempe med fobier, bortsett fra begrensningene de setter for oss, er at de har en tendens til å spre seg. La oss for eksempel si at man har utviklet en fobi for situasjoner hvor det er vanskelig å gå på toalettet. Dette kan føre til at man utvikler en fobi for å sitte på flyet fram til man kommer opp i luften og toalettet kan brukes. Dette igjen kan utvikles til en fobi for flyreiser generelt eller for lukkede rom eller låste situasjoner. Det er når fobier utvikler seg til å bli generelle at vi opplever alvorlige begrensninger på flere områder.

Det er derfor en god ide ta tak i fobier. Ikke bare vil det fjerne unødvendige begrensninger, i mange tilfeller blir det også en interessant læreprosess om hvordan vi kan utvikle oss og oppnå nye mål. Det bør imidlertid gjøres på en god måte. Begrensningen kan bli verre hvis vi bare kjører på og konfronterer vår begrensning (eksponeringsterapi). Det kan faktisk være bedre å ikke gjøre dette og heller nå målet ved å se en annen retning.

Det hjelper oss lite å bare fortelle oss selv at noe ikke er farlig. Frykt oppstår ikke som en rasjonell følelse. Hvis vi alltid måtte gjøre en rasjonell vurdering om noe var farlig eller ikke, ville vi aldri rekke å reagere raskt nok i faktiske farlige situasjoner. Vi må derfor ta hensyn til vårt eget følelsesliv når vi skal behandle fobier.

Hypnoterapi fokuserer mer på følelser enn på å identifisere feilaktige tankemønstre. Ved bruk av hypnoterapi kan vi skape en fokusert og oppmerksom sinntilstand hvor vi kan bruker en rekke metoder for å behandle fobier.  Det kan være å gjøre regresjon for finne positive ressurser i oss selv eller det kan være å se oss selv håndtere utfordrende situasjoner på en trygg måte. Når vi tar tak i og håndterer våre fobier på en hensiktsmessig måte lærer vi samtidig mer om oss selv og hvordan vi kan overvinne våre egne begrensninger. Dette kan gi oss inspirasjon til å utvikle oss på forskjellige områder, slik at vi får større frihet til å gjøre de tingene vi virkelig har lyst til å gjøre.

Det forskes i økende grad på mindfulness og kognitiv terapi, henholdsvis rettet mot å gi følelsesmessig klarhet og innsiktsfull fornuft, som alternativ til standard medisinsk behandling. Disse teknikken kan med fordel kombineres.

Vestlig medisin har i økende grad begynt å ta i bruk sinnets evne til å påvirke kroppen for å assistere medisinsk behandling. Jeg har tidligere skrevet om behandling jeg gir pasienter som lider av irritabel tarm og smerter.

Et eksempel på mindfulness-terapi er Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR). Dette er en metode som ble utviklet av Jon Kabat-Zinn1 i 1970-årene. Den er i korthet basert på å ta i bruk grunnleggende teknikker innenfor buddhistisk stillhetsmeditasjon (shamatha), som for eksempel å fokusere på pusten og akseptere de følelser og tanker man opplever akkurat her og nå. Dette skaper klarhet i sinnet og ro i sjelen, for å si det på godt norsk. Mindfulness-terapi kan godt sies å være en type hypnoterapi. Det er mange likhetstrekk mellom hypnose og meditasjon5. Det kan også nevnes at grunnleggende hypnoseteknikker ble brakt fra India til Europa på slutten av 1800-tallet av Abbé Faria4. Noe som peker på at hypnose også har sin opprinnelse fra Østen.

Cognitive Behavioural Therapy (CBT) er en annen type terapi, som går mer på å identifisere feiltenkning. Dette kan for eksempel være å stille spørsmål ved den rasjonalisering vi ofte gjør for å forklare at vi gjør ting som ikke er helt bra for oss eller det kan være at vi faktisk ikke har spurt oss selv om hvorfor vi gjør som vi gjør. Formålet kan rett og slett sies å bli mer fornuftig. Kognitive og mindfulness- teknikker studeres i økende grad, og i enkelt studier3 måles de opp mot hverandre. Interessen for dem vokst fordi det i de senere år ikke har blitt gjort særlig framsteg i å utvikle legemidler for å behandle for eksempel smerter, depresjon2 og fordøyelsesproblemer.

Men hvis vi går tilbake til opphavet til disse metodene, buddhistisk meditasjon, så finner vi at det er nødvendig med både sjelelig ro (stillhetsmeditasjon eller shamatha) og innsikt, (innsiktsmeditasjon eller vipassana). Det er nødvendig å skape både følelsesmessig klarhet og innsiktsfull fornuft. Følelsesmessig klarhet gjør det mulig for å oss å konsentrere oss om det vi ønsker å gjøre. Innsikt gjør det mulig for oss å å bruke fornuften til å skjelne mellom ønskede og uønskede handlinger. Det er vel heller ikke nødvendig å se til buddhismen for å forstå dette.

Det kan derfor sies at det er litt kunstig å sette behandlingsformer som CBT og MBSR opp mot hverandre. Det finnes studier6 som peker på at kombinasjonen av hypnoterapi og CBT gir gode resultater. Det er kanskje ikke så rart - vil ikke alltid den klare og fornuftige tanke være til vår egen og andres fordel?

  1. Kabat-Zinn J. Full Catastrophe Living, Revised Edition: How to cope with stress, pain and illness using mindfulness meditation, Piatkus.
  2. Buchholz L. Exploring the Promise of Mindfulness as Medicine, JAMA. 2015;314(13):1327-1329. doi:10.1001/jama.2015.7023
  3. Cherkin D,  Anderson M, Sherman K et al, Two Year Follow-up of a Randomized Clinical Trial of Mindfulness-Based Stress Reduction vs Cognitive Behavioral Therapy or Usual Care for Chronic Low Back Pain, JAMA. 2017;317(6):642-644. doi:10.1001/jama.2016.17814.
  4. «Vas, L. S. R. Abbé Faria The Life of a Pioneer Indian Hypnotist and His Impact on Hypnosis. Goa: Broadway Book Centre.» 1984.
  5. De Benedittis G. Neural mechanisms of hypnosis and meditation. Journal of Physiology-Paris. 2015; Volume 109, Issues 4–6, December 2015, Pages 152–164.
  6. Holdevici I, Craciun B, Hypnosis in the Treatment of Patients with Anxiety Disorders,  Procedia - Social and Behavioral Sciences 78 ( 2013 ) 471 – 475.

 

 

Smertebehandling kan i seg selv hjelpe pasienten til å forstå virkningen av hypnosetilstanden og motivere til ytterligere positive endringer.

Hypnoterapi er å gjøre terapi i hypnosetilstanden. Hypnosetilstanden er en oppmerksom og fokusert sinntilstand. Hvis man ikke har opplevd hypnosetilstanden kan det være man er usikker på om man faktisk har latt seg selv hypnotisere. Hypnosetilstanden er jo ikke en en tilstand utenfor oss selv. Det er en iboende evne vi selv har.

Grunnen til at det er en fordel å forstå at man opplever hypnosetilstanden er at man da lettere kan oppleve de fenomener som dette muliggjør. Dette igjen åpner opp for at pasienten skal oppnå det hun ønsker.

For å hjelpe pasienten til å innse at hun opplever hypnosetilstanden er det for eksempel vanlig å la henne oppleve en ubevisst heving av armen dvs. at armen hever seg uten at man tenker nærmere over det. Dette er ikke så merkelig som man kunne tro. I kroppen foregår det hele tiden en mengde ubevisste prosesser. Som vi vet, innebærer bare det å stå oppreist eller gå bortover en ubevisst koordinering av en rekke muskler.

I det siste året har jeg begynt å spesialisere meg på behandling av pasienter som lider av irritabel tarm, eller IBS, som henvises meg fra fastleger og sykehus. Disse pasientene lider ofte av smerter. Vi vet alle at problemer med fordøyelsen kan gi store smerter. Det finnes i dag ikke noen god medisinsk behandling for denne pasientgruppen, annet enn behandling med hormoner og de negative bivirkningene som dette fører med seg. Store forskningsstudier viser at hypnoterapi er en egnet behandlingsform for IBS og er i ferd med å bli en etablert behandlingsmetode for denne gruppen.  Hypnoterapien som brukes i disse studiene er imidlertid ganske enkel. Det kan være årsaken til at disse studiene ofte ikke har så gode resultater når det gjelder smertereduksjon (som om de har det for behandling av IBS som helhet).

Ved å bruke litt mer avanserte metoder blir hypnoterapi en virkningsfull metode også for å redusere smerte for disse pasientene. I den senere tiden har jeg derfor nå begynt å behandle smerten først og bruke dette for å overbevise pasienten om at de opplever hypnosetilstanden. Når pasienten opplever at smerten blir mindre, blir hun motivert til å gå videre og gjøre andre endringer som vil ha positiv innvirkning. Ofte vil pasienten selv foreslå veien videre.

Smertebehandling med hypnoterapi innebærer å opparbeide forståelse av hvordan smerteopplevelse oppstår i hjernen og øvelse i hvordan vi kan påvirke smerteopplevelsens intensitet, lokasjon og lidelse. Når vi føler at vi kan mestre smerten blir vi ikke så redd for den lenger.

Alle mennesker har opplevd smerte og vet hva det er. Ingen mennesker ønsker smerte. Enkelte opplever meget sterke smerter. Det kan for eksempel være smerter som følger fra ryggproblemer, kreft, nevropati, migrene eller IBS. Dette er eksempler på lidelser som jeg har erfaring å jobbe med.

Sterke smerter gjøre det vanskelig å tenke klart. Kroniske smerter har en tendens til å krype inn på alle livets områder, som om vi hele tiden må danse med smerte i alt vi gjør. De fleste av oss opplever at vi ikke klarer å fjerne all smerte med medikamenter. Noen ønsker heller ikke bivirkningene som medikamentene gir. Selv om medikamenter er virkningsfulle kan det også skje at smerten bryter igjennom. Det er da nødvendig å lære seg til å håndtere smerten.

Hvordan smerteopplevelsen oppstår
Smerteopplevelse er en kompleks prosess i sentralnervesystemet. Fysisk smerte registreres i kroppen og sendes som signaler via nervetråder opp gjennom ryggraden og til hjernen. Det er mange komponenter som bidrar til smerteopplevelsen:

  • Nervetråder
    • C-fibre: sakte overføring av alle typer stimuli, termiske, mekaniske og kjemiske
    • A-delta-fibre: raskere overføring, rask overfladisk smerte
    • A-beta-fibre: overfører berøring- og trykkfølsomhet
  • Ryggraden
    • Spinothalamic Tract (STT): sender informasjon til thalamus, opp gjennom ryggraden
    • Periaqueductal Gray (PAG): Kontrollerer informasjon sendt gjennom STT
  •  Hjernen
    • Thalamus: overfører signaler til forskjellige deler av hjernen
    • Somatosensory Cortex: Primær (S1) bestemmer lokasjon og sekundær (S2) bestemmer grad
    • Anterior Cingulate Cortex (ACC): skaper lidelse
    • Insula: signaliserer kroppslige behov ut i fra hva som oppfattes og hva som skal til for å overleve
    • Prefontal Cortex: danner minne, mening og tar avgjørelser som følge av smerte

Behandling av smerte med hypnoterapi
Gjennom hypnose er det mulig å påvirke forskjellige deler av hjernen. Også de delene som er med på å danne smerteopplevelsen. Mange som lever med kroniske smerter opplever at de kan glemme smerten når de fokuserer på noe annet. Noen opplever enkelte ting som gjør at smerten blir så og si borte. Det kan være at man ønsker at hypnoterapi skal være en slik ting, og det skulle jeg gjerne også ønske. Det er bare det, at endringer som skjer brått den ene veien, har en tendens til å kunne skje brått den andre veien. Jeg anbefaler derfor ikke å søke en mirakelkur for sterke smerter. Jeg anbefaler heller å satse på å utvikle en evne til å håndtere smerten og en villighet til å gjøre de tingene som er nødvendig for å redusere smerten mest mulig. 

Kartlegge smerten
For å kunne påvirke delene i sentralnervesystemet som bidrar til smerte er det først nødvendig å kartlegge smerten. Det er selvfølgelig viktig å vite hvor lenge smerten har pågått og hvordan den oppstod. Allikevel, for å behandle smerte tar vi utgangspunkt i smerten som er her og nå. Dette fjerner, riktignok midlertidig, sorgen av smerten fra i går og frykten for smerten for i morgen. Det vi ønsker her er å endre den fysiske smerten som pasienten kjenner her og nå.

Når vi behandler smerte med hypnoterapi bør vi begynne med å få pasienten til å beskrive smerten. Den kan for eksempel oppleves som pressende og skjærende. Andre eksempler er  bankende, bitende, brennende, gjennomtrengende, gnagende, hamrende, isende, lammende og så videre. Når vi setter ord på smerten, distanserer vi oss samtidig fra den.

Videre bør vi måle graden av de forskjellige smertekomponentene, for eksempel ved å bruke en skala fra 1 til 10. Numrene er selvfølgelig ikke så viktig, poenget er at alle har et forhold til en slik skala. Pasienter med sterke smerter rapporterer som regel 8, 9 eller 10. Når vi deler opp smerten på denne måten reduserer vi den ytterligere. Spør pasienten om hvilket nivå av smerte som ville vært håndterbart.

Å endre smerten
Deretter tar vi tak i den sterkeste smertekomponenten. Når vi lever med smerte er det lettere å endre smerten til å bli verre. Vi rett og slett spør pasienten om hun kunne tenke seg å øke smerten litt, for eksempel med 0,5. De fleste er villige og i stand til å gjøre dette. Saken er nå, at hvis vi kan forandre noe til å bli verre, så kan vi også forandre det til å bli bedre. Det går derfor nå an å spørre pasienten om å la smerten gå tilbake til det den var, for så å be pasienten om å redusere smerten enda en gang, med like mye som den ble økt i første omgang. Pasienten vil da oppleve redusert smerte.

Vi begynner deretter å jobbe oss nedover til pasienten kommer til det håndterbare nivået. Det er flere måter å gjøre dette på. Vi kan endre smerten ved å først gi smerten en form og farge og deretter endre på spisse former og skjærende farger. Det går an å gi smerten en bevegelse, som deretter endres til en motsatt bevegelse. Det går an å flytte smerten til et annet sted på kroppen vil den vil bli oppfattet på en annen måte, for eksempel som en intens, infernalsk kløe. Det er mulig å påvirke hvilke smertesignaler som faktisk når hjernen. Det går også an å skape ytterligere distanse til smerten ved å gå direkte inn i kjernen, den bitte lille kjernen, som er så liten og pulserende som bare det, helt til den er så liten at den blir borte.

Ved å jobbe med smerte på de måter som fungerer best for den enkelte vil pasienten oppleve at hun mestrer smerten. Hun vil lære seg teknikker som hun selv kan anvende for å håndtere smerte. Når vi føler at vi kan håndtere smerten blir gårsdagens smerte isteden en seier og frykten for morgendagens smerte svinner hen. For nå vil vi vite at vi kan møte smerten hvis den måtte komme.