Hopp til innhold

Det kan se ut til at vi reager forskjellig på stress; noen begynner spiser, andre slutter å spise. I virkeligheten er det avhengig av om vi opplever en serie med små stressreaksjoner eller å være kronisk stresset.

Når vi blir stresset skiller kroppen ut forskjellige hormoner. Disse påvirker matlysten i forskjellige faser. Når vi faktisk er stresset mister vi matlyst på grunn av kortikotropin. Rett etter at vi har vært stresset øker matlysten på grunn av glukokortitoid. Det går an å måle disse tingene (kilde: Sapolsky, R. M., Why Zebras Don't Get Ulcers, 2004).

Men vi trenger ikke å være eksperter på kroppens hormonsystem for å forstå dette. Vi kan ganske enkelt legge merke til at det er slik. Etter at vi har vært i en stresset situasjon og så ikke er det lenger, blir vi sultne, men mens vi var stresset tenkte vi ikke på mat.

Samtidig forteller noen som opplever stress at de begynner å spise, mens andre forteller at de slutter å spise. De som begynner å spise for mye blir overvektige. De som slutter å spise  blir avmagret.

Årsaken til denne forskjellen er at de som begynner å spise egentlig opplever å være stresset av og på hele tiden. Det er ikke selve stresset som er problemet, det er det de gjør i restitusjonsperioden etter stresset. At de spiser på følelser som det heter.

De som er kronisk stresset, uten å i det hele tatt kunne slappe av, opplever at de mister matlysten. Problemet er at de ikke oppstår noen restitusjonsperiode. Det blir en utfordring å få i seg mat. Stress med tap av matlyst forårsakes derfor av kronisk stress uten hvilepauser.

Begge disse gruppene trenger å redusere stress i livet. For den første gjelder det å håndtere restitusjonsperioden bedre. Istedenfor å hele tiden gå i kjøleskapet eller småspise på andre måter bør vi sette oss ned å slappe av, ta et glass vann eller finne på noe annet.

Den andre gruppen må innse alvoret i situasjonen og fokusere fullt og helt på stressreduksjon. Det er svært viktig for disse menneskene å lære seg å mestre stress. Som alle vet, det kan gå på livet løs i ytterste konsekvens.

Denne siste gruppen opplever gjerne et annet problem hvis de nå greier å redusere stress og opparbeide matlyst. Matlysten tar helt av og vekten øker dramatisk. Dette blir så ubehagelig at de igjen ubevisst styrer mot en kronisk stressituasjon for å få kontroll på vekten.

For at de skal få ekte, ikke innbilt, kontroll på disse tingene må de bli dem bevisst. De er nødt til å erkjenne hvordan ting er for seg selv og andre. Først da kan de legge fra seg alle indre forestillinger, forklaringer og hemmeligheter og håndtere dette på en måte som vil fungere. Når de gir fra seg sine hemmeligheter, gir de også fra seg makt, slik at andre kan hjelpe dem. Det er ingen annen utvei enn å gjøre dette.

Stressmestring kan gjøres på mange måter. Det viktigste er ikke metoden, men at vi finner noe som fungerer for oss.

Korte perioder med stress er helt greit. Det er når det stress blir kronisk at det får negative konsekvenser. Da bør vi fokusere på stressmestring.

Ytre stressmestring består av å legge forholdene til rette for å redusere stress. Dette er å begynne å gjøre noe med de tingene vi kan gjøre noe med. Det kan for eksempel være forhold rundt økonomi, helse, jobb og familie. For noen er det en god ide å ta problematiske forhold ut i lyset ved å sette ord på tingene, med den eller de det gjelder eller noen man stoler på. Andre vet hva som er best selv.

Indre stressmestring består først og fremst av å akseptere de tingene vi ikke kan forandre her og nå, at vi aksepterer hvor vi er og hvor vi er på vei. Det kan også være å tenke igjennom vårt verdigrunnlag, hva som egentlig betyr mest for oss. En del ting som stresser oss er faktisk ting som vi ikke selv føler at vi trenger å bry oss så mye om, men heller tror at andre forventer av oss.

Det er en god ide å være oppmerksom på om vi bruker negativt stress, det vil si en slags kronisk krisemaksimering, som en kilde til energi for å få gjort det vi syns vi må gjøre. Dette får som regel negative konsekvenser for kropp og sjel. For å bøte på dette må vi opparbeide tillit til at vi vil kunne finne motivasjon og energi på annen måte. Kanskje bør vi legge ned lista noen hakk. Den kan jo alltids legges opp igjen senere.

Hvis vi har en tendens til å bli stresset vil det være en fordel å vise oss selv at vi kan roe oss selv ned med selvhypnose og meditasjon. Når vi senere blir stresset igjen, vil vi samtidig kunne huske på at vi også kan redusere dette stresset. Dette vil redusere nåværende stress i seg selv.

Det viktigste er egentlig ikke hvordan vi reduserer stress. Det er mange måter å gjøre det på. De fleste av oss har en god ide om hva som stresser oss. Det viktigste er at vi finner en måte å mestre stress på som fungerer for oss. Når vi gjør dette opplever vi en følelse av kontroll. Dette er den mest effektive måten å redusere stress på.

Angst kan virke å ha stor makt over oss. Det går imidlertid godt an å  lære å håndtere den. Det kan være angsten gir oss en slags fordeler vi ikke tenker over. Vi må være forberedt på å gi slipp på disse. 

En ung kvinne hadde utviklet et mønster om å gå inn i angstanfall. Når hun gjorde dette, dominerte hennes angstanfall hennes egen oppfatning, samtidig som hennes relasjoner også ble påvirket i stor grad.

På grunn av endrede planer hadde hun fått et angstanfall. Jeg satt med henne i tre kvarter. Plutselig forsvant angsten helt. Jeg spurte henne hvorfor angsten forsvant. Hun svarte, "Det virket ikke å være noen vits mer."

Jeg kan ikke si akkurat hva som skjedde, hverken årsaken til at hun hadde angst eller at angsten forsvant. Jeg mener i hvert fall ikke at angst er en forestilt eller påtatt lidelse. Men det er slik at alle mønstre vi utvikler også gir oss noen fordeler, i hvert fall lærer vi oss å utnytte det vi kan til vår fordel.

Angst kan gi oss to tilsynelatende fordeler. For det første kan det gi en masse energi som vi kan bruke til å gjøre en hel masse greier. Hvis vi greier å tro at vi kommer til å dø ganske snart, så vil dette kunne gi en angst som gir mye energi (det vil selvfølgelig også kunne gi utslag i depresjon, men det er angst vi snakker om nå). Prisen er selvfølgelig at vi går med kronisk angst som gir økt risiko for en rekke lidelser knyttet til hormonell ubalanse.

For det andre kan angst brukes som et maktmiddel i våre relasjoner. Vi kan få andre til å ta mer hensyn til oss eller bruke energien i vår opplevelse til å overføre vår forståelse av ting til dem. Dette kan fungere der og da, men når våre omgivelser får tenkt seg om, så er de kanskje ikke så enige i vår oppfatning og tar avstand fra oss.

Poenget mitt her er å gi slipp på angst. Generell angst har ingen fordeler i det hele tatt. Men når vi gir slipp på angst må vi også være rede til å gi slipp på de tilsynelatende fordelene som angst kan virke å gi oss. Vi må stole på at vi får det vi trenger også når vi gir slipp på angst.

Når vi går inn i hypnosetilstanden reduserer vi stress. Både der og da, og også ellers i livet. Det reduserer risiko for en rekke sykdommer og gir mer balanse og overskudd i livet.

Nyere forskning viser at stressmestring blir viktigere og viktigere. Ikke minst fordi samfunnet virker å bli mer og mer stresset. Det er stadig høyere krav til effektivitet og prestasjoner. Det har lenge vært en slags status å være stresset på jobb og leve et hektisk liv. Men det har ofte en høy pris.

Stress gir ikke problemer ved at vi av og til føler oss stresset eller til og med mister besinnelsen. Det er det underliggende stresset i livet som gir oss problemer. Dette kan for mange være en underliggende følelse av press eller frykt for at noe kommer til å skje, at vi vil gå glipp av noe eller oppleve noe vi ikke ønsker.

Når vi reduserer stress, reduserer vi også sannsynligheten for en rekke stressrelaterte sykdommer og ubehag, som for eksempel hjerte- og karsykdommer, irritabel tarm, magesår, lav libido, allergier, immunsykdommer, hukommelsesproblemer og depresjon.

Stressmestring betyr å begynne å komme i kontakt med dette underliggende stresset, for så å legge det fra oss i en dypere tilstand av bevissthet.

Ved å gå inn i hypnosetilstanden, som oppleves som en avgrenset og oppmerksom bevissthetstilstand, reduserer vi stress umiddelbart. Det skaper dessuten bedre balanse i livet ved at vi kommer i kontakt med de tingene som faktisk betyr noe for oss, slik at vi kan fokusere på disse og ikke på ting som egentlig ikke gir oss det vi ønsker.

 

Stress kan lede til betennelser i kroppen, også i blodårene. Dette kan igjen føre til hjerte- og karsykdommer. Det er derfor en meget god ide å lære seg å mestre stress.

En artikkelen på NRK forteller: Forskere har lenge visst at stress kan føre til hjerteinfarkt. Nøyaktig hvordan, har vært et mysterium. Helt til nå... Forskningen viser at de med høyere aktivitet i amygdala hadde en større sannsynlighet for å utvikle hjerte- og karsykdommer raskere enn andre... Amygdala det området av hjernen som behandler følelser, spesielt knyttet til frykt og glede. Forskerne mener at signaler fra dette området får benmargen til å produsere flere hvite blodlegemer, som igjen gjør at blodårene blir betente. Dette kan da føre til hjerteinfarkt, hjertekrampe og slag.

Professor Robert M. Sapolsky beskriver nærmere i sin bok Why Zebras Don't Get Ulcers på en folkelig måte hvordan stress leder til hjerteinfarkt. Når vi blir stresset øker blodtrykket. Det forhøyede blodtrykket fører til at årene utsettes for slitasje, slik at det oppstår betennelse. Når blodårene leger, mister de sin fleksibilitet og dette fører til at hjertet må pumpe blodet hardere. Dette kan skape ubalanse i hjertet og slite det ut, som igjen kan ende med infarkt. Videre forteller han at det faktisk nå er slik at det ser ut til at  forhøyede CRT-verdier (mål på betennelse i blodårene) kan være en bedre markør for sannsynlighet for hjerteinfarkt enn forhøyede kolesterolverdier. Med andre ord. Det kan være viktigere at vi mestrer stress enn at vi passer på hva vi spiser.

Jeg tillater meg også å nevne en bok om helse jeg leste i ungdommen, skrevet av en inder. Navnet er borte, men jeg husker at han sa at visse typer mennesker som er spesielt følsomme også har en tendens til å få betennelser i kroppen. Dette uten nærmere medisinsk forklaring, men menneskelige observasjoner har også sin verdi.

Ut i fra dette kan vi forstå at mennesker som er mer følsomme, som har en mer aktiv Amygdala, produserer flere hvite blodlegmer, som gir økt betennelse. De er derfor mer utsatt for hjerte- og karsykdommer.

Stressmestring er ikke å være fullstendig rolig i alle situasjoner. Det er helt greit å bli oppskjørtet, men det er viktig å kunne roe oss selv ned og gjøre det regelmessig. Stressmestring begynner derfor med å lære seg å roe ned kropp og sinn. Bare å vite at vi ikke er hjelpeløse, men har mulighet til å roe oss ned reduserer stresset i seg selv. Hvis vi regelmessig bruker bare fem minutter på å redusere stress hver dag vil dette ha en stor innvirkning på våre liv.

Dessverre gjør vi som oftest andre ting for å mestre stress, som å spise eller ikke spise, ta en pille eller rømme i noe annet. Disse tingene hjelper til en viss grad, men ofte er det knyttet ulemper til dem, og de gir heller ingen varig virkning. Riktig stressmestring hjelper oss til å kunne finne ro når som helst, uten at vi trenger noe annet enn det vi er i oss selv.

 

Kjemp-eller-frykt-responsen over tid skaper negative konsekvenser for oss. For mange av oss, og spesielt kvinner, kan denne responsen oppstå på ikke fullt så åpenbare måter. Resultatet av stresset over tid blir det samme - reduserte kroppslige funksjoner og større sannsynlighet for stressrelatert sykdom.

Jeg husker jeg så et TV-program om en jente som var i ferd med å bli en gutt. Det er noen år siden, så jeg husker ikke akkurat hva det het. Det skjer av og til at dette blir gjort når man er det ene på innsiden og det andre på utsiden.

For å skifte kjønn er det nødvendig med hormonbehandling, og hun forklarte hvordan hun opplevde å bli mer mann. For eksempel la hun merke til at hun begynte å holde sin plass på fortauet når hun møtte andre menn. Hvis du er mann kan du selv sjekke dette ut. De fleste av oss gjør det nærmeste ubevist. Når en annen mann kommer rett mot oss på fortauet vil vi enten han eller oss selv vike. (Nå skal det jo sies at jeg har blitt såpass gammel at en del yngre kvinner bare går rett mot meg. Jeg har vel blitt ufarlig på den måten.) Saken var imidlertid at for jenta som ønsket å skifte kjønn, så var dette den mest merkbare forskjellen - disse daglige kampene, om en ikke så merkbare for oss som har vært vant til å være menn hele tiden.

Walter Cannon formulerte i 1915 det han kalte "Fight-or-flight" for å beskrive hvordan dyr fikk kroppslige problemer av stress - om det var stress i form av aggresjon eller frykt - observert som åpne sår. Etterhvert ble det klart at vi har to forskjellige nervesystem, et som aktiverer en kjemp-eller-flykt-respons og et som styrer kroppens normale funksjoner, som for eksempel fordøyelsen. Disse to fungerer på en slik måte at når vi aktiverer en kjemp-eller-frykt-respons vil ikke fordøyelsen, eller metabolismen, fungere normalt. Hvis vi går med en konstant kjemp-eller-flykt-respons kan dette gi oss en stressreaksjon som kan føre til fordøyelsesproblemer. Slikt stress vil høyne sannsynligheten for å få hjerte- og kar-sykdommer, diabetes og søvnproblemer.

Når vi tenker på kjemp-eller-flykt-fenomenet, så tenker vi kanskje på et vilt dyr som jager et annet dyr på en savanne i Afrika, for eksempel en løve som jager en sebra. Dette scenariet er jo ikke fullt så aktuelt for oss som bor i hus i kalde Norge og som hverken er jegere eller på andre måter driver å jakter eller stikker av hele tiden.

Det hender det kommer unge kvinner til meg. De er gift og har barn og jobb. Og de er stressede. Ikke fordi de driver å jager noen eller blir jaget. De blir stressede av relasjonene de er i. I en komplisert hverdag opplever de utfordringer med å snakke med partnere, barn, stebarn, eks-partnere, svigermødre, mødre, fedre, jobbkollegaer og andre. Reaksjonen er som en kjemp-eller-flykt-reaksjon. Det er bare det at stresset er mer mentalt, uten tilsynelatende truende farer.

Jeg forsøkte her en dag å trøste en dame som dukket opp på boksetreningen jeg driver i Forsvaret. Hun var ikke helt ung og litt håpløs nybegynner. Jeg sa, "Du må huske på at flere her har holdt på med dette ganske lenge". Hun parerte lett, "Alle gutter har holdt på med dette siden barnehagen" og har selvfølgelig helt rett i det. Samtidig er det lett å legge merke til hvordan unge jenter systematisk støter hverandre ut av jentegjengen. Det kan se ut til at det viktigste for en kvinne er å ha tilhørighet for å ha relasjoner med andre. Hvis disse relasjonene ikke fungerer bra, oppstår det stress.

Jeg vil si at kjemp-eller-flykt-responsen oppleves av kvinner i like stor grad, selv om det ikke et så åpenbart kjemp-eller-flykt-scenario. En kvinne definerer seg selv ofte i større grad som en person i relasjoner med andre personer. For å slippe kjemp-eller-flykt reaksjonen er det viktig at hun har gode relasjoner. Dette gjelder selvfølgelig også for mange menn.

Poenget med alt dette var imidlertid at kjemp-eller-flukt-reaksjonen kan oppstå uten noe særlig ytre drama som leder tankene hen på en løve som jager en sebra.

 

 

 

 

De klientene jeg møter som har mest stress er unge kvinner med barn, som også er i forhold og jobb. I tillegg er det kanskje også barn fra tidligere ekteskap eller forhold. I tillegg til dette kommer ønsket om å være attraktiv og personlig utvikling. Det sier seg selv at det kan bli i overkant mye.

Det hender jeg syns jeg har litt mye stress i livet selv. Men i møte med slike klienter skjønner jeg at det har jeg faktisk ikke.

Stresset hun opplever gir fort utslag i at jobben ikke fungerer så godt som den burde. Det kan være at hun blir ukonsentrert og gjør feil. På hjemmebane er det ofte frustrerende at mannen ikke er så interessert i å snakke om problemene. Det kan være uløste problemstillinger med tidligere barn og ekser. Ved siden av kreves det å få plass til fysisk trening. Tanken om personlig utvikling, som å lese en interessant bok eller annet blir ofte med tanken.

Når man er i en slik situasjon, så er det ikke så lett å gjøre forandringer. For hun er på mange måter der hun ønsker å være. Det er bare det at det er svært krevende, og dette gir utslag i stress og forglemmelser og annet.

På mange måter er problemet at hun ønsker å fremstå som perfekt. En slags tro på at det går an å stå oppi alt dette og fremdeles ha full kontroll. Løsningen består for det meste av å tillate seg selv å gjøre feil. Hvis vi tenker etter så er det ofte slik at vi liker mennesker som gjør feil og er åpne om utforutsette hendelser som inntreffer.

Hypnoterapi er et nyttig verktøy for å tillate seg selv å gjøre feil. Faktisk kan det være artig å gjøre noen feil hver dag. Det er en helt menneskelig ting å gjøre feil. Dessuten kan vi ikke vite hva som er feil eller ikke før i etterkant. Og det som er feil kan senere bli rett, i form av uheldige omstendigheter som blir en årsak til en positiv virkning.