Hopp til innhold

Det nytter ikke å bare fortelle oss selv at vi må ta det mer med ro, vi må faktisk gjøre det. Ikke ved å stramme oss selv opp, men heller slakke oss selv av.

De fleste av oss trenger å stramme oss selv opp en gang i blant. Det gjør vi gjerne ved å være litt strenge, som for eksempel, "Skjerp deg, ikke mer sjokolade i dag". Og dette kan fungere mer eller mindre.

For å få et godt utbytte av hypnoterapi er det nødvendig å gjøre det til vårt eget. Hvis vi har som mål å bli mer avslappet, må vi vise oss selv at vi faktisk har denne iboende evnen til å slappe av og føle oss vel. Uten at vi må ty til noe annet. Det er mange fordeler med å være avslappet og føle seg vel. Når vi er avslappet og føler oss vel får kroppen de beste muligheter til å restituere seg. Sinnet får også den beste muligheten til å foreta gode valg.

Men for å oppnå dette nytter det ikke å gi oss selv ordre, for eksempel ved å si strengt, "Skjerp deg, nå må du ta det mer med ro". Dette skaper bare mer stress. Vi må isteden gi slipp på hva vi enn holder på med og tillate oss selv å oppleve avslapning og velbehag.

Én måte å gjøre dette på, er å spørre, "Behøver jeg å bekymre meg eller tenke på dette akkurat nå?" Hvis vi kun snakker om å ta en pause, er det få ting som er så viktige. Det måtte være hvis det brant eller noe slikt. Det gjør det jo som regel heldigvis ikke.

Deretter kan vi gjøre selvhypnose med passende visualisering for det vi ønsker å oppnå. Det kan være så enkelt som å bevisstgjøre oss selv vår egen evne til å slappe av og føle velbehag.

Det er nyttig å utvikle vår intuisjon. Det gjelder å gjøre det enkelt og ikke kritisere oss selv.

Her om dagen var jeg ute og tok meg en joggetur. Når jeg jogger treffer jeg selvfølgelig på mindre hindringer, som en fortauskant eller en renne. Når jeg er noen skritt foran f.eks. rennen, vet jeg plutselig akkurat hvilket ben som haver på den og kan eventuelt justere skrittene for å unngå. Denne viten er intuisjon. Det er er opplevelsen av å vite at noe sant, uten å det gis  noen analytisk begrunnelse. Vi kan si at kroppen vet.

Som regel er vi ganske flinke til å vurdere og analysere. Selv om det selvfølgelig er smart å følge med på hva vi holder på med og eventuelt justere kursen, er det det sjeldent at ren analyse motiverer oss til å gjøre de tingene som vi virkelig setter pris på, både på kort og lang sikt.  Det kan derfor være nyttig å bli flinkere på utvikle intuisjon. Det fungerer dårlig å utvikle intuisjon når vi er stresset. Det kan derfor være nyttig å gjøre noe vi liker, det kan være noen form for kroppslig bevegelse  eller rett og slett avslapning her og nå.

Det gjelder å gjøre det enkelt - litt som i eksempelet over. Det er også viktig  at vi unngår å sette karakter på oss selv. Karakterer fungerer dårlig når det gjelder å utvikle intuisjon. Hvis ting kan oppfattes mer som en lek, som riktignok kan ha alvorlige konsekvenser, øker det kroppslige læringspotensialet - intuisjonen - betraktelig.

Når vi blir flinkere til å utvikle intuisjon og lytte til kroppen er det større sannsynlighet for at vi kan unngå det vi ikke ønsker og isteden oppnå det vi ønsker i livet.  

 

Det er vanskelig å si om vi har fri vilje eller ikke. Allikevel er det nødvendig å ha en tro på at vi kan gjøre ting som påvirker oss på en positiv måte. Det viktigste er kanskje bare å ha en vilje - fri eller ikke.

Filosofien har en lang historie med diskusjon om hvorvidt vi kan sies å ha en fri vilje eller ikke, dvs. kan vi velge å gjøre det vi vil eller er vi fastlåst av  skjebnen? Jeg skal derfor ikke forsøke å besvare dette, men allikevel komme med noen synspunkter knyttet til positiv endring og vilje.

For det første, den forandring vi er ute etter her er ikke usedvanlige prestasjoner som å bli verdensmester i noe. Det vi snakker om er å gjøre ting som er mer hensiktsmessig for oss selv og andre. Det kan for så vidt være utfordrende nok. Uansett, alle som har fått til noe stort prater om motgang og strev og viktigheten av å ikke miste motet. Og hva er stort? Å få en lettere hverdag kan for mange av oss være stort nok.

fMR brukes for å studere blodgjennomstrømning i hjernen. Dette brukes for å måle aktivitet i nevroner. Det kan for eksempel vise at hypnose påvirker måten vi opplever smerte på. Peter Ulric Tse (1) bruker det til forskning på hjernen. I det senere årene har han interessert seg for fri vilje og har skrevet en bok om det nevrale grunnlaget for fri vilje. Han legger fram en nevral modell som sier at nevroner må fungere slik de gjør her og nå, men at den frie viljen i modellen ligger i at vi kan påvirke hvordan nevroene vil fungere i framtiden. Boken diskuterer mange grader av fri vilje som vi ikke trenger å diskutere her, men hovedpoenget er at vi kan legge til rette for nye reaksjonsmønstre i framtiden. Det hele kan kanskje oppsummeres som at vi kan etablere nye handlingsmønstre basert på nåværende erfaring. 

Vi opplever å leve i verden her og nå med de muligheter og begrensninger som er. Disse mulighetene og begrensningene forstås gjerne som en konsekvens av ting som har skjedd eller gjort i fortiden eller som noe vi "er" - arv og miljø. Hvordan vår forståelse enn nå er, så virker det å være viktig å få en positiv erfaring at vi kan påvirke oss selv på en positiv måte. Som jeg ofte sier, på samme måte som vi kan tenke på å drikke sitronsaft og oppleve at kjertlene stimuleres, kan vår egen tankegang også øke nivået av stresshormoner i kroppen. Det er greit med litt stress en gang i blant, men ikke hele tiden. Derfor er det viktig å lære seg avslapning i kropp og sinn. Så hvordan skal vi motivere oss selv for dette? Hvor skal vi finne den frie viljen til å gjøre de tingene som er nødvendige for at vi skal oppleve det vi ønsker? 

For det første er det viktig å bevise at det er mulig. Med riktig veiledning kan vi skape mange forløsende prosesser i sinn og kropp. Når vi vet at det er mulig, må vi være villige til å følge det opp i eget liv.

Det er min erfaring at de av mine pasienter som best får til positiv endring er de som er villige til å gjøre små endringer på en daglig basis. Det hender noen av disse forteller meg at jeg har kurert dem. Men da sier jeg at hvis de kunne fortsette som tidligere uten å få problemer, så kunne man kanskje si at jeg hadde gjort det. Men slik er det jo ikke. Det er alle raskt med på.

Så kan man si at disse vellykkede pasientene, med både evne og vilje, har en fri vilje? Ikke vet jeg. Det spiller kanskje ikke så stor rolle om vår vilje er fri eller ikke. Det er viktigste er kanskje bare at den er der og at vi er villige til å forsøke nye ting. Da kan vi utforske og utvikle vår evne til å gjøre ting som vil gi oss positive resultater i framtiden.

  1. Peter Ulric Tse, The Neural Basis of Free Will, The MIT Press, 2013. 

Følgende artikkel i PsychologyToday peker på at vi gjerne velger å gjøre noen form for egenaktivitet, heller enn å være alene med våre tanker. 

Det er vel egentlig ikke så rart. Når vi gjør noe, om det er lesing, strikking, maling, skruing (som jeg selv liker) eller en eller annen hobby, fokuserer vi tankene om det vi gjør, og det gir oss fred.

Det er imidlertid også en god ting å kunne være alene må våre egne tankeprosesser. Å faktisk oppleve at vi har det vi trenger for å ha det bra, dvs. oss selv, gir en selvfølelse og egenverdi som vi ikke kan få på noen annen måte.

Men utfordring med å være alene med våre egne tanker er velkjent. Velbehaget kommer gjerne ikke umiddelbart når vi først setter oss ned, for ofte er det heller bekymringer som gjentatt tanker, eller som man sier i psykologien, automatiske tanker som bruser opp.

Hypnoterapi og hypnose kan lære oss å være alene med oss selv på en god måte. Årsaken er at hypnose faktisk reduserer automatiske tanker og gir oss større kontroll over indre prosesser. Istedenfor å la våre bekymringer skremme oss, kan vi øve oss i konstruktiv visualisering som også gir velbehag. Om vi for øyeblikket plages av smerte eller utfordringer kan vi på samme måte redusere den negative effekten av dette.

Når vi blir mer oppmerksomme på vårt indre følelsesliv begynner vi å forstå tankenes og følelsenes flyktighet. Da blir det også lettere for oss å oppleve oss selv slik vi er, om det er glede og lykke eller tyngre følelser, som tristhet, tretthet og savn. Når vi legger til side det vi ikke behøver å tenke på akkurat nå vil vi som regel kunne finne den pausen, freden eller gleden vi ønsker.

Siden hypnose ble oppdaget som fenomen har man forsøkt å finne ut av hva det egentlig her. I moderne tid som en diskusjonen på om hypnose er en endret sinnstilstand eller bare er mellommenneskelig påvirkning.

En studie i miljøet rundt David Spiegel i Stanford har brukt hjerneskanning for å studere graden av kontakt mellom forskjellige nettverk i hjernen under hypnose. Disse nettverkene er assosiert med forskjellige mentale tilstander. Artikkelen konkluderer med at hypnose fører til:

  1. Fokusert oppmerksomhet
  2. Økt fysisk og følelsesmessig kontroll.
  3. Redusert selvbevissthet

Dette styrker ideen om at hypnose er en endret sinnstilstand, heller en bare ren avslapning og akseptering av forslag.

Men det bør sies at den enkleste og beste måten å finne ut hva hypnose egentlig er, er å prøve det. Det er litt som forskjellen på å forklare hva sjokolade smaker, og ganske enkelt ta en bit og kjenne etter.

Men når pasienter spør, pleier jeg å si at hypnose er som å ta en tur på kino, hvor vi legger fra oss hverdagens tanker på utsiden og lar oss oppsluke av en filmen. Vi kan så lære å bli mer bevisst vår egen evne til å håndtere følelser og tanker, og få en bedre kobling mellom kropp og sinn. Når vi så går ut av kinoen tar vi med oss den positive innsikten ut i livet.

  1. Heidi Jiang, Matthew P. White, Michael D. Greicius, Lynn C. Waelde og David Spiegel, Brain Activity and Functional Connectivity Associated with Hypnosis, Oxford, Cerebral Cortex, august 2017;27:4083-4093

Smertestillende kan selvfølgelig være en god ting. Det kan for eksempel være en fordel å bruke smertestillende for å orke å trene seg opp etter en operasjon eller en prolaps. De fleste av oss setter dessuten pris på å bruke smertestillende når vi er hos tannlegen. 

Men det er også en klar ulempe med regelmessig bruk av smertestillende. For de mest virkningsfulle stoffene skaper også en avhengighet. Dette er årsaken til opiumepidemien i USA og også emnet i følgende artikkel på NRK hvor det ropes varsko om bruk av smertestillende.

Det er nyttig å bruke hypnose for å håndtere smerte. Smerte er en subjektiv opplevelse som er sammensatt av forskjellige komponenter som registreres i forskjellige områder i hjernen, som f.eks. smertens årsak og virkning, lokalisasjon og intensitet. Det kan vises at hypnose kan påvirke disse områdene. Det er derfor mulig å bruke hypnose til å håndtere smerte. Fordelen med hypnose er at det er helt uten bivirkninger. En ulempe er at det involverer litt mer innsats enn å ta en pille, men dette kan også være en interessant opplevelse.

 

 

Hvis vi er interessert i hypnose er det ikke særlig vits i å bekymre seg om man er hypnotiserbar eller ikke. Det er bedre å spørre seg selv om hypnotisøren virker å ønske en vel, har kompetanse og fremstår med en viss fascinasjon. 

Ettersom man i hypnosens barndom begynte å få erfaring med å hypnotisere  ble det oppdaget at enkelte virket å være mer hypnotiserbare enn andre. Hypnotiserbarhet ble forstått som hvor lett en person kunne manifestere forskjellige hypnotiske fenomener. 

Eksempler på slike hypnotiske fenomener som brukes i hypnoterapi er somnambulisme (en søvnlignende, tilsynelatende passiv tilstand), ideomotorisk bevegelse (automatisk bevegelse, for eksempel heve armen), positiv hallusinasjon (se noe som ikke er der) og negativ hallusinasjon (overse at noe er der, for eksempel smerte). Basert på erfaring ble disse fenomenene antatt å ha forskjellig vanskelighetsgrad, og så skapte man en forståelse av hypnotiserbarhet ut i fra hvordan man greide å utvise de forskjellige fenomenene.

Ganske snart ble man klar over at det er for enkelt å forstå hypnose, eller for den saks skyld enhver terapeutisk intervensjon, på denne måten. For den som blir hypnotisert blir hypnotisert av noen, og forholdet mellom dem er vesentlig. Dette forholdet ble beskrevet som rapport (fra fransk). For å etablere rapport er det det nødvendig at pasienten føler tillit og fascinasjon. "Hypnotiserbarhet" ble altså noe mer enn en egenskap hos en person alene. 

Dette faktum gjør det jo vanskelig å kategorisere mennesker etter hypnotiserbarhet. Man har ganske nylig forsøkt å lage nøytrale målemekanismer for hypnotiserbarhet ved å la deltagere i studier la seg hypnotisere av et mekanisk lysapparat eller en innspilling. Men det eneste man da måler er om man er mottakelig for akkurat denne form for maskinell påvirkning. Noen liker å lytte til en innspilling eller se på en mekanisk lysmaskin, andre liker den mer direkte kontakten med et annet menneske.  

Men tilbake til rapport. All behandling burde selvfølgelig være basert på tillit, at vi har tillit til at den som behandler oss vil oss vel og har nødvendig kompetanse for å hjelpe oss. For å gjøre hypnose er det dessuten nødvendig å være i stand til å skape en viss fascinasjon. Det er dette som gjør at vi velger å leve oss følelsesmessig inn i behandlingssituasjonen og det er med dette som grunnlag at vi utøver hypnoterapi. Det er litt som å engasjere seg følelsesmessig i en god film eller ikke.

Når alt dette er sagt er det også klart at enkelte har mer tillit til sine omgivelser og lar seg lettere engasjere enn andre, på samme måte som enkelte inngir mer tillit ovenfor sine omgivelser og  fremstår som mer engasjerende enn andre. 

Så, hvis vi ønsker å ble behandlet med hypnoterapi av noen, men er usikre på om vi er hypnotiserbare, bør vi heller stille oss følgende spørsmål:

  • Virker det som om vedkommende vil meg vel?
  • Virker det som om vedkommende har nødvendig kompetanse?
  • Er det noe fascinerende ved det vedkommende gjør eller er?

Hvis vi svarer "ja" på disse spørsmålene er det meget gode sjanser for å få en positiv opplevelse av hypnoterapi.

 

 

Mange av våre frustrasjoner vil bli mer håndterlige når vi bedrer kommunikasjonen mellom kropp og sinn.

Vi sier at vi består av kropp og sinn. Noen har også med sjel. Våre frustrasjoner oppleves gjerne enten i kroppen eller sinnet. Vi kan for eksempel bli frustrert hvis vi ikke får sove fordi vi tenker på alt mulig. Eller vi kan ha problemer med å yte optimalt fordi vi har mageproblemer.

I tillegg kan vi bli frustrert fordi vi opplever problemer med kroppen, eller kroppen kan bli påvirket av mentalt stress. Slikt stress kan forverre tilstanden. Når vi bedrer kommunikasjonen og samspillet mellom kropp og sinn vil vi isteden redusere denne frustrasjonen. Dette vil også legge til rette for å bedre de opprinnelige plagene.

For å bedre kommunikasjonen mellom kropp og sinn må vi både forstå og oppleve at det skjer. Hypnose er meget egnet til det. På mange måter kan man si at all effektiv hypnoterapi består av å bedre kommunikasjonen mellom kropp og sinn. Som en begynnelse bruker vi hypnose ved å fokusere på avslapning. Vi bruker sinnet til å slappe av i kroppen.

For å begynne, kan vi ganske enkelt bestemme oss for å legge bort det vi holder på med akkurat nå og sitte stille. Deretter kan vi fokusere på forskjellige deler av kroppen og fordype vår avslapning på forskjellige måter, enten ved egen hjelp eller ved veiledning. Vi kan fiksere denne avslapningen ytterligere ved å for eksempel tenke oss at vi ikke kan åpne øynene uten å anstrenge de små musklene over øyelokkene, og så oppleve at det faktisk er slik når vi "prøver" å åpne øynene.  

Når kroppen er avslappet kan vi fokusere på å slappe av i sinnet. Det letteste er riktignok å bli veiledet, da gjerne ved at man foreslås å påbegynne en automatisk mental prosess som har en viss kostnad, for deretter å foreslås å gi slipp på den. Det kan for eksempel være så enkelt som å be pasienten om å telle fra et hundre og nedover på hver utpust mens hun ser tallene foran seg og så slutte å telle når hun syns hun ikke ser tallene lenger. For å gjøre det selv kan man ganske enkelt legge merke til noen av tankemønstrene man har, og så sette til side de tingene det ikke er nødvendig å tenke på akkurat nå. Og det er jo som regel det meste.

Vi har nå brukt sinnet til å slappe av i kroppen og sinnet. For å oppleve kroppens påvirkning på sinnet kan vi nå si til oss selv "Du er fullstendig avslappet, du føler deg vel i hele kroppen". Når vi sier dette, i en slik avslappet tilstand, og dette faktisk er sant, så vil vi være så sensitive at vi vil greie å legge merke til en kroppslig bekreftelse. Det er ikke noe vi bare sier, det er faktisk en sannhet som vi opplever. Og kroppen forteller oss det.

For å utdype kommunikasjonen mellom kropp og sinn kan vi øve oss til å gjøre ideomotoriske bevegelser. Ideomotoriske bevegelse er ikke annet enn å oppleve at vi beveger en kroppsdel ved hjelp av en ide, heller enn at vi styrer den direkte. Den enkleste måten å gjøre dette på er å la armen heve seg oppover mens vi tenker på noe annet. Ideen her er at energien i det vi tenker på overføres til en armbevegelse. Dette er enklest å gjøre med veiledning.

I hypnoterapeutisk behandling integreres gjerne disse tingene med metoder som er rettet mot å hjelpe pasienten til å oppnå det hun ønsker.

 

Det kan noen ganger være mer hensiktsmessig å gjøre et indre arbeid i vårt følelsesliv enn å bare anvende en metode for hva som er lurt å gjøre eller ikke. Hypnose er egnet for dette.

Det er lett å både gi og få råd om hva vi bør gjøre i den ene eller andre situasjonen, både privat og profesjonelt. Og mange råd er gode og vil fungere på flere områder. Menneskeheten har jo faktisk en god del erfaring om årsak og virkning.

Så vi kan anvende forskjellige metoder i forskjellige situasjoner og det kan være til nytte for oss selv og andre. Allikevel kan det å anvende en spesifikk metode gi en følelse av at vi samtidig begrenser vårt virkeområde, ved at vi kanskje faktisk blir mer ukomfortable på områder der metoden ikke fungerer eller vi ikke har noen metode.

Årsaken til at dette skjer er at når vi bruker en slik metode så bruker vi vår kognitive evne til å styre vårt adferdsmønster. Dette produserer selvfølgelig også en endring i følelseslivet (bare trekk opp munnvikene og kjenn etter), men det kan allikevel oppleves som en ytre påvirkning av vårt indre. Det kan være vi ønsker å oppleve en dypere indre ro og balanse, som ikke etableres ut i fra noe vi gjør eller ikke. Det kan da være mer hensiktsmessig å gjøre et dypere følelsesmessig arbeid, som ikke er så relatert til spesifikke situasjoner, men isteden fokuserer på vår iboende evne til å skape nye følelser i oss selv, som å ganske enkelt kjenne på indre ro og avslapning her og nå.

Hypnose er på mange måter å bruke vår egen evne til å skape ny følelsesmessig innsikt for å håndtere nye og gamle situasjoner på en mer intuitiv måte. Det begynner i oss selv, i vårt eget indre, ikke som en metode vi bare anvender når vi oppfatter å havne i den ene eller andre situasjonen.

Det kan være en brukbar løsning å se på hypnose som et sekulært alternativ til åndelig praksis. 

Opp i igjennom tidene har det blitt etablert mange forskjellige systemer for å sikre et godt liv. Det kan være en god ide å se til disse som en erfaringskilde og inspirasjon for å få en ide om hva som kan virke og  ikke virke for oss. Samtidig må vi ofte forplikte oss til systemet hvis vi skal ha utbytte av det. Det er selvfølgelig en bra ting å ha positiv tilhørighet, men det vil som regel ha en kostnad i form av et stresselement.

For noen år siden deltok jeg på en gudstjeneste i en karismatisk menighet. Jeg ble ganske imponert hvordan presten veiledet forsamlingen inn i transe. Og litt redd. Særlig fordi jeg ikke oppfattet at det ble gitt noen forklaring for hva som ble gjort. Denne frykten ville kanskje ikke oppstå hos en person som er sikker på at denne veiledningen skjedde gjennom høyere makter man har full tillit til.

Men det er som kjent ikke lurt å kaste sten i glasshus. Hypnose hadde jo tidligere et frynsete rykte. Først som en form for viljekontroll. Senere som en leverandør av teit underholdning.  Men la meg kaste et par til allikevel.

Det går selvfølgelig an å kaste hele åndeligheten på båten og ikke bry seg med det i det hele tatt. Problemet er at vi ender da ofte opp med å bli svært materialistiske, og da får vi som kjent aldri nok og finner ingen tilfredsstillelse.

Eller det går an å finne noe mer fornuftig, noe som passer bedre inn i en mer nøktern og vitenskapelig virkelighetsforståelse. Men trebenken kan fort bli hard og litt kjedelig, for å si det sånn. Dessuten er det alltid noe "greier" som kommer med på kjøpet, enten vi vil det eller ikke. Der det er mennesker er det ofte også utfordringer.

La oss si at det vi i utgangspunktet ønsket var å like oss selv for den vi er, og også gi andre muligheten til dette. Da må vi finne nærmere ut hvem vi er. Vi kan selvfølgelig oppnå en hel masse bragder, ikke noe feil med det. Men når bragden er utført og applausen stilner virker det ofte som vi er den samme allikevel.

La oss si at sekulær åndelig praksis er å finne mer ut om oss selv. Hypnose kan hjelpe oss til en slik indre opplevelse, nettopp fordi hypnosetilstanden er en avgrenset oppmerksomhet. Når vi fokuserer innover kommer vi i nærmere kontakt med våre egentlige behov. Da får vi en større forutsetning for å foreta gode valg og vi vil være mer motivert for å gjennomføre dem.

Hypnose er derfor unikt i å tilby en metode for indre oppdagelse, som kan brukes i kombinasjon med alle mulige andre metoder. Når man forstår hypnosetilstanden ville man også gjenkjenne teknikker og bruk av endrede sinnstilstander i andre systemer.

Så kan man kanskje spørre om hypnose til gjøre alt mye lettere. Sannsynligvis ikke. Vi må allikevel være villige gjøre arbeidet som vil skape de resultatene vi ønsker.